Helgas dagbok

En ung jentes beretning fra livet i en konsentrasjonsleir

15 år gamle Helga har akkurat gått av togtransporten til Auschwitz sammen med moren. Faren har blitt sendt i forveien. Helga frykter at hun aldri vil få se ham igjen. Nå er hun redd for at vaktene vil skille henne og moren.

 

Helga Weiss

De deler oss opp i to grupper. I den ene, som går til venstre, er det eldre og mødre med små barn, de andre går til høyre. «Ikke si at dere er syke», sier dempede stemmer om og om igjen. «Dere må melde dere friske alle sammen», hvisker en av mennene i fangeklær til meg på tsjekkisk. En tsjekkisk fange. Rekkene foran oss beveger seg, nå blir det snart vår tur. Bare jeg og mamma får være sammen. De sender oss vel ikke hver vår vei, hvis jeg sier at vi hører sammen? Eller er det bedre å la være å si det? Det er nesten det, kanskje ville de med vilje skille oss, hvis de fikk vite hvor viktig det var for oss.

De river til og med småbarn fra mødrene deres. Den jenten der kjenner jeg jo, hun blir sendt til høyre og mammaen hennes til venstre. Men mammaen er ganske gammel, hun har grått hår. Min mamma ser fremdeles ung ut. Men … ser jeg ikke for barnslig ut? Hva om de spør hvor gammel jeg er, skal jeg si sannheten? Femten, nei, det er nok for lite, da sender de meg nok til venstre, og jeg blir revet bort fra mamma. Jeg sier heller at jeg er eldre, atten for eksempel. Ser jeg så gammel ut? Ja da, forhåpentligvis vil de tro meg.

Rekkene forsvinner fort, gruppen på fem foran oss er allerede ferdig. Kjære Gud, jeg ber deg så inderlig, la meg få være sammen med mamma. Ikke la dem sende oss til hver vår side.

Det er to igjen, og så er det vår tur. Herregud, hva om de spør hvilket år jeg er født? I full fart, jeg er femten nå og født i ni og tyve, da ville jeg som attenåring være født i … 1929, 28, 27, i 1926. Mamma står allerede foran en SS-mann, hun ble sendt til høyre. Herre Gud, la oss få være sammen! «Rechts!» brølte SS-mannen mot meg og pekte mot høyre. Takk og pris, vi er på samme side begge to. Tusen, tusen takk Gud, for at det gikk så godt.

Rettighetene for utdraget gjelder kun for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget. 

Anmeld boken