Hitler - min nabo

Edgar og den jødiske familien hans bodde i et stort hus i München. Da Edgar var fem år gammel, flyttet en ny beboer inn i huset ved siden av. Mannen het Adolf Hitler.

Edgar Feuchtwanger

1939

Når jeg vegrer meg mot jødene, kjemper jeg for Herrens verk.
Adolf Hitler, Mein Kampf

Jeg fyller snart femten, og i ti år har monsteret bodd tvers over gaten for oss. Mamma har fortalt at da jeg var liten, var han mindre kjent enn onkelen min, onkel Lion. Han hadde til og med hjulpet onkel Lion med frakken og gitt den til «herr Feuchtwanger» på uteserveringen til Café Heck, der faren min bestilte sitronlimonade til meg. I de parkene som i dag er forbudt for jøder, trillet jeg hjul på ettermiddagene, og jeg løp etter duene. Jeg liker at hun forteller meg om barndommen min den gangen Tyskland var Weimarrepublikken. Det var før nazistene tok makten, og før Adolf Hitler ble utnevnt til kansler. Tyskland var et demokrati, vi var frie mennesker. Under den store depresjonen, da München var så fattig og man kunne risikere å bli rundstjålet overalt, hilste tiggerne på oss i gaten fordi de kjente til bøkene til onkelen min. De kom hjem til oss, og vi delte det beste jeg visste med dem, nemlig sprøstekte pølser. Faren min var forlegger. Han, jeg og Rosie, en ung jente som bodde hos oss, og som var like glad i meg som om hun hadde vært moren min, gikk ut av huset sammen om morgenen. Nå vender minnene tilbake … Rosie måtte forlate oss da raselovene ble innført. Moren min gikk ofte og spilte tennis på banen bak huset. Faren min satt av og til og jobbet i stuen. Forfattere kom for å hilse på ham, og det var jeg som serverte dem te. Om sommeren sendte han meg av gårde med bøker til forfattervennene sine. Jeg gikk til Thomas Mann sammen med Rosie, og jeg var så ærekjær at jeg ville bære de dyrebare bøkene selv, som var pakket inn og surret med hyssing. Det var bøker som faren min og forfattervennene hans byttet seg imellom. Ja, plutselig husker jeg barndommen min … Jeg ble ofte invitert i bursdagene til ariske venner. Det var ingen som sa «arisk» den gangen. Vi sa ingenting. Det var ikke noen forskjell.

Rettighetene for utdraget gjelder kun for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget. 

Anmeld boken