Hormonhermende
stoffer

Hva har kremer og sjampoer, maling, vaskemidler, medisiner og plast til felles? De er både hverdagsprodukter vi har omkring oss hele tida, og kan inneholde hormonhermende stoffer. Men hva betyr egentlig det?

Gro-Ellen Linnås Kari Modén

Hormoner. Hvis vi skal beskrive tenårene, hender det vi sier at da raser hormonene. Det er mye følelser. Hårvekst. Ting som skjer med kroppen. Gutter blir menn og jenter kvinner. Hormoner er de stoffene i kroppen som får denne store forvandlingen til å skje.

Du har kanskje hørt om parabener? Det er antakelig den best kjente gruppa av hormonhermende stoffer. Men industrien bruker kanskje så mange som 20 000 ulike typer hormonhermere. Vi finner dem i legemidler, såper, sjampo, hudkremer, parfyme og plastprodukter.

Hormonhermende stoffer ligner så mye på kroppens naturlige kjønnshormoner at den kjemiske balansen kan komme i ulage. Resultatet kan i verste fall være vansker med å få barn, misdannelser av kjønnsorganene og bryst- og testikkelkreft. Forskere har funnet slike stoffer hos fisk, alligatorer og andre dyr som hadde deformerte kjønnsorganer eller andre formeringsproblemer.

Det er ikke slik at du blir akutt påvirket av disse stoffene, for mengdene i hvert produkt er små. Men bekymringen er at vi blir eksponert for de små mengdene hele tida, mange ganger om dagen, hele livet – og vi vet lite om hvordan dette kan påvirke oss på lang sikt.

Hvor farlig er disse stoffene egentlig?

Vel, du blir ikke akutt sjuk av dem. I hver enkelt krem, sjampo eller plastikkdings du bruker, er det ganske små mengder hormonhermende stoffer. Men vi blir eksponert for disse stoffene hele tida. Og hvilken effekt kan de få da? Noen hormonhermende stoffer ligner veldig på østrogen, det kvinnelige kjønnshormonet. Hva skjer med gutter som får i seg mye østrogenlignende stoffer? Hva skjer med jentene? Kommer vi fortere i puberteten? Går det ut over sædkvaliteten? Evnen til å få barn?

Mange forskere jobber med å finne svarene på disse spørsmålene. Vi får jo også i oss andre ørsmå mengder usunne stoffer, og hvordan kan denne miksen av kjemikalier påvirke kroppen vår? Du er nesten voksen og har en stor kropp. Men hvordan er det med en liten barnekropp, som ikke engang er ferdig utviklet? Hvordan blir de påvirket av hormonhermerne?

Og så var det fisken, da …

Det er morgen, du er trøtt, du går inn i dusjen. Du såper deg inn, væter håret, tar i sjampo, skyller og avslutter med balsam. Det er deilig. Du våkner. Lukter godt. Du tar på bodylotion, roll-on, parfyme og litt skum i håret. Er du jente, avslutter du kanskje med en foundation, litt øyenskygge og en tanke maskara. Bare for å hjelpe naturen litt. Dagen kan begynne.

Men mens du suser videre inn i hverdagen din, er reisen bare så vidt begynt for kosmetikken og pleieproduktene du bruker. For hva skjer i dusjen, foruten at du får en god start på dagen? Jo, alle kremene, parfymen, stylingproduktene og sminken du tok på i går, blir skylt av huden din og renner med vannet ut i sluket, ned i kloakken og fram til renseanlegget i kommunen der du bor. Der renser de vannet flere ganger, men det er nesten umulig å få vannet helt reint.

Svenske forbrukere brukte i 2007 110 tonn kosmetiske produkter hver dag. De inneholder ca. 7000 ulike ingredienser, og folk i Stockholms renholdsverk sier at når de står ved utløpet til det rensede vannet, lukter det fremdeles parfyme av det.

Det vi skyller ned i sluket, renner ut i elver og innsjøer og helt til slutt ut i havet. Der kan miljøfarlige stoffer skade fisk og skalldyr og komme inn i næringskjeden. Planktonet får i seg parabener, krepsdyret spiser planktonet, fisken spiser krepsdyret, og så videre. Næringskjeden er du og jeg også en del av, vi som spiser både fisk og skjell. Dermed er også maten vi spiser, en måte vi får i oss betenkelige stoffer på.

Du tenker sikkert ikke på fisken i vannet når du kjøper bodylotion eller sjampo, men de to tingene henger faktisk sammen.

Vis kommentarer

Ordliste

Hormonhermende stoffer: Stoffer som er bygget opp nesten helt likt med kroppens egne hormoner. Derfor kan de påvirke hormonbalansen i kroppen vår. Forskerne jobber med å finne en sammenheng mellom hormonhermende stoffer og fenomener som nedsatt sædkvalitet, allergi, fedme og fosterskade.
På ingredienslista finner du hormonhermerne under navn som parabener, bisfenol A (BPA), ftalat, PCB, nonyl- og oktylfenoler og tinnorganiske forbindelser (TBT).

Parabener: En gruppe hormonhermende stoffer som ligner mye på østrogen, det kvinnelige kjønnshormonet. Ofte vil du se navn som metylparaben, etylparaben, propylparaben eller butylparaben på ingredienslista. De brukes som konserveringsmiddel i produkter til hud og hår.
Miljøgifter: Giftige stoffer som brytes veldig sakte ned, og som lagrer seg i kroppen til dyr og mennesker. De forurenser jord, luft og vann, og de kan være kreftfremkallende, gjøre det vanskelig å få barn og ødelegge arvestoffet i cellene. Eksempler på miljøgifter er kvikksølv, bly, dioksiner og brommerte flammehemmere.

erdetfarlig.no: Lurer du på hva et stoff er, og om det er farlig? Gå inn på erdetfarlig.no og sjekk det. Dette er ei nettside som Miljødirektoratet lager for å fortelle folk om kjemikaliene vi omgir oss med.

Svanemerket

Svanemerke

Svanemerket er det offisielle miljømerket i Norden. Merkeordningen ble opprettet av nordiske myndigheter for å gjøre det enklere for forbrukerne å finne de beste miljøvalgene i produktjungelen. Svanemerket er delvis statsfinansiert og drives på nonprofitbasis.

Svanemerket tar hensyn til alle relevante miljøutfordringer i hele produktets levetid når de utformer sine krav. Produsentene må dokumentere at de oppfyller kravene, og all informasjon blir dobbeltsjekket.

Det finnes over 5000 svanemerkede produkter på det norske markedet. Hud- og hårpleieprodukter, vaskemidler, møbler, datamaskiner, TV-er, maling og byggevarer, papir, hoteller og matbutikker osv. Full oversikt finner du på svanemerket.no/produkter.