Manusforfatter

Stjeling straffes ikke

Hva skal til for å lage en god historie? Manusforfatter Linda May Kallestein har skrevet manuset til filmen Kule kidz gråter ikke som har premiere i januar. Her er hennes tips om hvordan skrive en god historie.

Therese Tungen Cinenord kidstory/Sf Norge, Lionsgate og Summit Entertainment

– En god historie er gjerne enkel. Det er en av grunnene til at noen historier varer i tusenvis av år. Tenk bare på eventyrene, sier Kallestein. – Og den trenger ikke å være ny. Kule kidz gråter ikke er en historie vi har adaptert. Den er basert på en nederlandsk film, som igjen er basert på en bok, som handler om ei virkelig jente som dør av kreft.

Det var læreren til jenta som skrev boka, og den ble en bestselger i Nederland da den kom ut. Da Kallestein gikk løs på oppgaven å gjøre filmen om til norsk, visste hun ikke hva som var sant, og hva som var oppdiktet, men det har preget henne at det ligger en sann historie i bunnen. Hun innrømmer at hun ofte satt og gråt mens hun skrev ut scenene.

Den lange veien fram

Kallestein er utdannet kunsthistoriker og jobbet som museumskonservator i tolv år, mens hun skrev på si. Det var først da hun ble skikkelig syk av et mystisk virus, og var sykmeldt i til sammen tre år, at hun begynte å ta skrivingen på alvor.

Til slutt våget hun å vise romanen hun hadde skrevet, til en venninne, som også ble så rørt at hun gråt – og i hemmelighet viste det til en forfattervenn av dem begge. Øyvind Rimbereid er lærer på skrivekunstakademiet i Bergen, og han lurte på om dette ikke heller var et filmmanus enn en roman. Det var visuelt og plottdrevet, handlingen drev hele tiden historien framover – slik det gjerne er i film. Det ga mening,

– Jeg tenker mer i bilder enn i tekst. En filmhistorie kan ikke stoppe opp for lenge, sier Kallestein. – Man kan ikke gå for langt inn i karakterenes sinn og tanker.

Hva skal til for at vi skal gidde å se en hel film?
– Vi må bry oss om hovedpersonene. I Kule kidz gråter ikke må vi bry oss om hva som skjer med Anja. Hver gang hun seirer, skal vi gjøre en seiersdans innvendig. Når hun går på et tap, skal vi også ha det vondt.

Anja kjemper to kamper. Den ytre kampen handler om å få fotballaget til å vinne. Den indre kampen er kampen mot kreften. Kallestein sier hun fikk en del reaksjoner på at de laget film om et så alvorlig tema som en unge som hadde kreft.

– Ofte er død på film og TV lite virkelighetsnært. Vi ser folk bli plaffet ned, eksplosjoner og ville biljakter, eller ta tegnefilmene om Tom og Jerry, sier manusforfatteren. – De utsettes for temmelig mye rå vold! Men film bør kunne ta opp alle mulige temaer, syns Kallestein. – Også at barn blir syke, så lenge man gjør det skikkelig.
– Og det handler egentlig ikke om at hun skal overleve eller ikke overleve. Det handler om ung kjærlighet, om at guttejenta Anja skal åpne seg opp og tørre å vise at hun er forelsket <passer best med formvalget ellers> i Jonas. Hun må tørre å «legge hjertet sitt foran ham».

– Det vanskeligste med å skrive manuset til filmen var heller ikke å skrive om at Anja hadde kreft, sier Kallestein, som har jobbet mye med temaet barn og sorg tidligere. – Men at hun er fotballgal. Og er det en ting jeg absolutt ikke har greie på, så er det fotball. Men heldigvis fikk jeg god hjelp til akkurat det av andre som kunne mer om det enn meg.

Vis kommentarer

Manusforfatterens tips til hvordan skape en god historie

Stjel ideen: Man kan godt «stjele» ideer fra andre, slik vi gjorde med Kule kidz gråter ikke. Dette har blitt gjort til alle tider. Disney-filmen Pocahontas er også basert på en sann historie. Men den handler også i bunn og grunn om det samme som Askepott og filmen Titanic. I disse fortellingene er det kjærlighetshistorien om Romeo og Julie som ligger i bunnen; to unge mennesker elsker hverandre, men kan ikke få hverandre fordi de tilhører to rivaliserende familier.

Pitch: Kan du beskrive historien din med noen få setninger? Hvis ikke kan du gå deg vill når du forsøker å fortelle den, og på veien vil du miste publikummet ditt.

Når starter historien? Når noe ekstraordinært skjer i hovedpersonens liv som snur opp ned på det livet hun har levd så langt. I Kule kidz gråter ikke skjer dette når Anja er hos legen fordi hun har blødd mye neseblod og fått noen merkelige blåmerker. Det viser seg at hun er alvorlig syk, og livet hennes endres fullstendig.

Hvem er hovedpersonen? Hvis du ikke vet det, kan du spørre hvem av dem du skriver om, som er den mest interessante. Hvem skjer det mest med? Hvem står det mest på spill for? Kanskje er det denne personen vi skal følge.
Hovedpersonen er en person som virkelig ønsker seg noe, og som får store problemer når hun prøver å oppnå det.

Det definerende øyeblikket: Tenk på det som et veiskille eller et kryss. Personen må velge hvilken vei hun skal gå. Den trygge og forutsigbare veien eller den ukjente veien som vi ikke vet hvor ender? Øyeblikket når hovedpersonen begir seg ut på den ukjente veien, kalles the point of no return. Livet kommer aldri til å bli det samme. Iblant blir personen nærmest halt og dratt ned den ukjente veien, uten at hun selv kan velge. I filmene om Harry Potter fins det flere slike øyeblikk. Ett av dem inntreffer da Harry treffer Hagrid og får sin første smak av den magiske verden han egentlig tilhører. I Twilight-filmene er et slikt øyeblikk det første ordentlige møtet mellom hovedpersonen Bella og den mystiske Edward og hans merkverdige søsken.

Hva handler det egentlig om? Historien foregår på to plan (eller flere). I Kule kidz gråter ikke handler den ytre kampen om å vinne turneringen. Den indre kampen er kampen for livet. Og følelsesmessig handler det om å våge å være sårbar – noe man må i kjærligheten.

Den ytre kampen i Harry Potter er Harrys kamp mot den onde Lord Voldemort. Den indre reisen handler om å finne seg selv, å stole på sin egen styrke og slik klare det tilsynelatende umulige. Twilight-sagaen er en fortelling om kjærligheten mellom Bella og vampyren Edward, en kjærlighet mot alle odds: en utforskning av hvor langt man er villig til å gå for den store kjærligheten.

Bonusstoff

Manusforfatterens tips

  • Ta «skjelettet» fra en film eller en bok du liker, og skriv din egen oppdaterte 2014-versjon av den samme historien.
  • Sett deg et sted hvor du kan observere ting og folk rundt deg. Øv deg på å se detaljer du ellers ikke legger merke til. Om du ikke kan bruke episoden helt konkret, kan du bruke den følelsen den ga deg. Legg det du finner, i «researchboksen» din.
  • Følg hjertet ditt. Om du tror du kan skrive, tegne eller gjøre noe annet for verden, ikke bare for din egen del, så skal du tørre å prøve. Det går bra.
  • Og om du går på trynet, får kjeft eller dummer deg ut, har du fått nok en erfaring du kan bruke til noe. Pinlige, vonde og ubehagelige episoder kan både være morsommere og mer spennende å fortelle om enn det fine og lette.

Og noen siste ord fra manusforfatteren: Du må øve, øve og øve. Først da blir du skikkelig god!

FRA BOK TIL FILM

Her kan du følge prosessen fra bok til film av Gilberts grusomme hevn.

 Trailer – Kule kidz gråter ikke