Psykologi

Mye mer enn følelser

Om jeg sier psykologi, tenker du nok på følelser eller problemer. Og det er helt riktig. Men hvis jeg ber deg lukke øynene og se for deg at du setter tennene dine i en sur sitron, så kan du kjenne at du får mer spytt i munnen. DET er også psykologi.

Margrethe Mehus Karstein Volle

Mennesker er veldig sammensatt: vi føler, handler, tenker og opplever. Ikke minst gjør vi alt dette sammen med mennesker som er like sammensatt som oss. Vi påvirker og påvirkes. Psykologisk forskning forsøker å finne ut hvordan disse påvirkningene henger sammen og former oss på godt og vondt. Alt fra hva som skjer når vi tenker eller smaker på en sitron, til hva som trigger romantiske følelser i oss. Sånn sett kan du si at psykologisk forskning er like sammensatt som oss mennesker.

Helt til slutt i artikkelen kan du lære et psykologisk eksperiment. I setningen du nettopp leste, brukte jeg motivasjon for å få deg til å lese videre. Jammen var det ikke psykologi, det også!

Psykdom og sykdom

Riktignok handler mye av psykologien om å hjelpe andre. Det er psykologer veldig gode til. De snakker med folk om deres problemer og finner løsninger sammen med dem. Et problem kan være hvordan du har det inni deg – om du er trist, forvirret, redd eller fortvilt. Det kan også handle om hvordan du har det med andre – om du krangler, ikke får til å si nei, er redd for å skuffe dem eller bekymrer deg for ikke å være god nok. Å snakke med en psykolog om slike problemer kalles terapi og foregår som oftest i samtaler på et kontor, men det kan også foregå gjennom brev og data. Terapi kan også skje i grupper.

Uansett er målet å hjelpe så noen blir frisk eller føler seg bedre. For akkurat som med kroppen kan sinnet vårt bli sykt. Noen ganger trengs mer terapi, andre ganger mindre.

Annerledes enn å snakke med en venn

Måten å snakke sammen på er forskjellig fra når du snakker med en voksen du kjenner, eller en venn. Psykologer både lytter og spør mer, og de gjør det på en annen måte. De lytter og spør for å forstå mer av grunnen til det personen grubler på. Noen opplever nok spørsmålene som nærgående, men hvis du skal snakke med en psykolog en gang, så bestemmer du selv hva du vil svare på og ikke. Du får hjelp til å forstå hvordan du har det, og hva du kan gjøre med det. Praten varer inntil en time. For eksempel kan en rar og plagsom tanke eller følelse løses opp på kort tid bare man vet hvordan, og det vet psykologene. De fleste føler seg lettet, men også slitne, etter å ha vært hos psykolog.

Psykolog på skolen

Ville det ikke vært greit å ha en psykolog tilgjengelig på skolen av og til? Da kunne du spørre om stort eller smått. For eksempel: Her om dagen hadde jeg en veldig rar følelse av at jeg liksom forlot kroppen min, er det normalt, eller holder jeg på å bli gal? Kari i klassen vil alltid krangle med meg, hvordan kan jeg håndtere det? Læreren i engelsk får meg til å føle meg dum, hvorfor det?

En kan si at vi mennesker består av tanker, følelser, handlinger og møter med andre. Noen ganger hjelper det å snakke om hva du føler (alt blir bare svart), andre ganger om måten du tenker på (de andre er skikkelig teite, og det er deres skyld), eller hva du gjør (blir kjempesint), eller hva andre gjør (pappa sier aldri at han er glad i meg). Psykologen vet når det er lurt å snakke om følelser, og når det er bedre å snakke om tanker, egne handlinger eller forholdet til andre.

Flaut?

Mange synes det er flauere å gå til psykolog enn til lege. I alle fall er det sånn for de voksne, mange voksne er faktisk skeptisk til psykologer. Og på mange områder lærer vi av foreldrene våre hva vi skal være skeptisk til. Hvis moren eller faren din synes det er flaut å snakke om følelser, er sjansen stor for at også du synes det. Vi lærer ting av våre foreldre som vi ikke tenker over. Dette er knyttet til overlevelse. En av de virkelig smarte tingene du gjorde da du var liten, var å lære deg hva som er farlig. Dette gjorde du ved å se på foreldrene dine. Var de redde for, eller syntes det var ekkelt, å ta sprøyter, er sjansen stor for at også du synes det er ekkelt eller skremmende. Noen ting trenger vi ikke lære i det hele tatt fordi kroppen kan det helt av seg selv, for eksempel å lage spytt når vi ser eller lukter mat. Det skjer helt automatisk. Og da er vi igjen tilbake ved sitronen.

Vis kommentarer

Bonusstoff

Pavlovs hunder

Ivan Pavlov var en russisk forsker. En dag la han merke til at hundene hans siklet når han kom med mat til dem. Men bare hvis de så at han kom. Det fikk ham til å lure på hvorfor, og han satte i gang et eksperiment: Pavlov begynte å ringe med en klokke like før hundene fikk mat. Hundene lærte raskt å forbinde klokke med mat, og til hans begeistring begynte hundene å sikle når de hørte klokken – selv om de ikke fikk mat! I psykologien kalles dette fenomenet for klassisk betinging. Nå kan du utføre eksperimentet selv.

Du trenger: mellom fire og seks frivillige og to-tre sitroner. Del sitronene i fire båter slik at hver person får to halve båter. Forklar de frivillige hva eksperimentet går ut på.

  1. La personene stikke tungespissen bort i sitronbåten og spør hva som skjer i munnen deres. De vil svare at sitronen smaker surt, og at det kommer masse spytt i munnen.
  2. Gi dem følgende oppgave: Når jeg sier Pavlov og rekker opp hånden, så skal dere smake på sitronen. Når jeg sier Pavlov og IKKE rekker opp hånden, så skal dere IKKE smake.
  3. La det gå noen sekunder mellom hver gang du sier Pavlov, og gjenta det åtte ganger. Hver gang rekker du opp hånden, og forsøkspersonene smaker på sitronen.
  4. Den niende gangen rekker du IKKE opp hånden, og forsøkspersonene skal IKKE smake på sitronen. Spør alle om de fikk spytt i munnen selv om de ikke smakte på sitronen.
  5. Du har nå lært forsøkspersonene dine å lage spytt i munnen når de hører ordet Pavlov. Og de kommer sikkert aldri til å glemme eksperimentet eller Pavlov.

Faget psykologi brukes på ulike områder. Det kan hjelpe mennesker og kan være et redskap til å finne ut av hvordan vi fungerer som personer eller sammen med andre. Psykologi handler om oss og deg. Om hvordan du har det inni deg, og hva som skjer med deg når du møter andre. Eller når du rett og slett spiser en sitron!

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Elever på ungdomskolen har kanskje psykolog tilgjengelig på Helsestasjon for Ungdom, på skolen din eller i PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste). Du kan ta kontakt med noen av dem hvis du ønsker hjelp eller lurer på noe. Fastlegen din kan også sette deg i kontakt med psykolog, og du kan be henne om ikke å si det til foreldrene dine. Det skal fastlegen din si ja til, så lenge hun ikke er redd for livet ditt eller helsen din.

Et fransk eksperiment

Psykologi handler om hvordan vi oppfatter verden rundt oss. Kan du ha noen automatiske koblinger fra for eksempel en ting til romantiske følelser?

I et fransk eksperiment ble en ung, kjekk mann sendt ut på gaten for å spørre kvinner på hans egen alder om han kunne få telefonnummeret deres. Han spurte 300 stykker! Når han hadde en gitar over skulderen, var det mange som sa ja til å gi ham telefonnummeret sitt, men når han hadde en sportsbag med seg, var det nesten ingen som sa ja. Gjelder dette for deg også? Blir du lettere interessert i guttene som spiller gitar, enn i dem som svetter omkring på en bane eller i et treningsrom fem dager i uken? Eller for dere som blir forelsket i jenter – er det noe sant i myten om at jenter med langt hår har flere beundrere enn de med kort hår?

Bonusartikkel

Psykologi: Kan motivasjon tape en fotballkamp?