Myter og Fakta

Når forfattere skriver om historiske personer, ønsker de som regel å gi et mest mulig korrekt bilde av hva som skjedde i hovedpersonens liv. Knut Lindhs bok "Muhammed Kriger og Profet" er skrevet som en klassisk biografi. Men boka "Jesus En mytisk biografi" er annerledes.

Åste Dokka Vibeke Røgler

Det historisk korrekte har ikke vært utgangspunktet for Tor Åge Bringsværds bok. Bringsværd har bevisst unngått å lete etter troverdige eller historiske kilder. Snarere har han lett etter de gode historiene.

Jesus er et menneske som har inspirert til historiefortelling og historielaging i mange hundre år. I boka finner vi mange ulike fortellinger, fra mange steder i verden og fra mange forskjellige tider. De handler om Jesus som barn (myter forteller oss at han kunne være en nådeløs lekekamerat), om Jesus som reisende til steder langt unna Palestina og om Jesus sitt forhold til menneskene rundt ham.

For å kunne sette pris på de gode fortellingene Bringsværd lar oss lese, må vi kanskje tenke på nye måter. Vi er vant til å tenke at det som er historiske fakta er sant. Det som ikke er historiske fakta er dermed ikke sant. Det er for eksempel slik vi tenker i historiefaget på skolen.

Men i Bringsværds bok og i mytenes verden er det annerledes. Det som blir fortalt, er sant (eller ikke sant) på en annen måte enn historiske fakta er sanne. Fortellingene kan fortelle oss noe viktig om Jesus, eller om troen på ham, eller om livet selv, uansett om de har rot i historiske hendelser eller ikke.

Vi mennesker har ikke alltid hatt universiteter og skoler og vitenskapelige metoder. Men likevel har vi hatt behov for innsikt og kunnskap. Derfor har vi alltid laget oss historier, fortellinger og myter som har gitt forklaringer på ting vi har trengt å forstå. Historiene har fylt hullene i virkeligheten vår og gitt mening til uforståelige ting.

Forskjellen på vår tids innsikter og gammel tids innsikter er først og fremst at de har blitt til under helt forskjellige vilkår og betingelser. Når mennesker i fellesskap komponerer historier, gjør de det blant annet for å forstå, for å gi en mulig forklaring på hvordan ting henger sammen – ved hjelp av fantasien, språket og fortellergleden. Selv om vi nå  ofte forklarer verden på en annen måte, kan vi fortsatt ha glede av gamle tiders fortellinger. De har fortsatt viktige ting å si oss.

Er det forskjell på bibelske tekster og andre tekster om Jesus? Svaret på det er både ja og nei. Den største forskjellen er at de bibelske tekstene er blitt valgt ut spesielt av noen som så verdi i dem: Den tidlige kirka valgte sine hellige tekster ut fra hva den anså som troverdig historisk sett, og også hva den anså som god teologi. Derfor har Bibelens tekster en helt spesiell status i kirka. I denne utvelgelsesprosessen har andre, liknende tekster enten ikke kommet igjennom eller ikke vært vurdert. Men tekstene er også like hverandre: De er gamle tekster med mytologiske innslag, som alle prøver å si noe vesentlig om Jesus og hans nærmeste. Ingen av dem gjør det med historisk nøyaktighet, men alle har de noe på hjertet.

Utsnittet som er presentert her, handler om Maria Magdalena. Hun er en skikkelse som har inspirert til mange historier, mange teorier og mye tankespinn – helt fram til vår tid. Vi vet lite om hvordan hun virkelig var, men Bringsværd bringer oss inn i teorier og fantasier om en av historiens fascinerende kvinneskikkelser.

Vis kommentarer