Til forsvar for naturen

Verden er et lunefullt sted, og livet har fra den spede begynnelse for over tre milliarder år siden vært gjennom store og små prøvelser.

 

De største prøvelsene har ført til massive artsutryddelser hvor livet har rykket nesten tilbake til start. Jorda har vært igjennom fem slike masseutryddelser, dokumentert gjennom geologiske lag, hvor arter og grupper som har dominert gjennom millioner av år, plutselig forsvinner. Men den enes død er den annens brød, og etter hver av disse katastrofene har livet langsomt kommet tilbake, men da oftest med helt andre arter.

Utryddelsen av dinosaurene

Akkurat hva som har forårsaket disse katastrofene, er ikke godt å si, men massive vulkanutbrudd, klimaendringer på grunn av metanutslipp fra dyphavet samt meteoritter er hovedmistenkte. Når det gjelder den mest kjente av alle disse katastrofene, den som betød slutten for nesten alle dinosaurene, så finnes en godt dokumentert forklaring. Når jeg sier nesten alle, så er det fordi fuglene klarte seg da resten av dinosaurenes slektstre knakk sammen. Fugler er direkte etterkommere etter fjærkledte dinosaurer.

Forklaringen på katastrofen er en meteoritt som med voldsom kraft traff jorda for 66 millioner år siden og etterlot et krater med en diameter på 180 kilometer og en massiv askesky. Jorda gikk inn i en sjokktilstand, og dinosaurene var altså ikke de eneste som takket for seg. Faktisk var dette slutten for et flertall av artene på jorda, både på land og i hav. Et eksempel er ammonittene, fjerne slektninger av blekksprutene, som hadde vært både artsrike og tallrike og blant havets karakterarter i 300 millioner år. Dette viser at selv det å være dominerende og vellykket ikke innebærer noen garanti for evig suksess.

Menneskets tidsalder

Mens de fem tidligere store katastrofene i jordas historie, og de mange små, skjedde på grunn av blinde krefter fra himmelrommet eller dype krefter i jorda selv, så er den sjette utryddelsen, som vi nå står overfor, forårsaket av oss selv. Den epoken vi nå er på vei inn i, kalles antropocen, det betyr menneskets tidsalder. I dette tilfellet er det ikke sikkert det er noen ære å få en geologisk epoke oppkalt etter seg, siden den først og fremst skyldes at vi påvirker jorda så negativt på mange måter: utryddelse av arter, nedhugging av regnskog og klimaendringer.

Wood Wide Web

Det er en stor overgang fra den dramatikken i katastrofer og artsutryddelse som Elizabeth Kolbert beskriver, til skogens langsomhet, som Peter Wohlleben skriver om. Fra meteoritten som rammer jorda med en fart på 70 000 kilometer i timen og kolliderer med en ufattelig ødeleggende kraft, til trærnes langsomme signalsystem er det en spennvidde som rommer noe av den uendelige variasjonen i krefter og prosesser som former livet på jorda. Men trærne har også sitt å stri med. De er utsatt for konkurranse fra andre vekster, fra dyr av mange slag som gjerne vil forsyne seg av dem, og fra parasitter og sykdomsorganismer som sopp, bakterier og virus. Og trærnes problem er naturligvis at de ikke har føtter, men røtter. De må kjempe mot fienden der de står, men de har sine metoder. Mange trær vil, når det beites, sette i gang produksjon av ”antibeitestoffer”, gifter som gjerne smaker bittert, og som beitende dyr skyr. Nabotrærne kan fange opp dufter som sier at her er en beiter på ferde, og dermed setter de i gang produksjon av egne giftstoffer. Trærne kommuniserer, og den virkelig avanserte kommunikasjonen skjer under bakken gjennom et intrikat nettverk av røtter og sopphyfer. Altså Wood Wide Web! Trær både samarbeider og samtaler, hevder Wohllebend og tilbyr et helt nytt syn på trær og skog.

Forsvarsskrifter

Hva er felles for disse tekstene? Egentlig svært lite, men hva med bøkene? Elizabeth Kolbert skriver ikke først og fremst om katastrofer og utryddede dinosaurer og ammonitter. Hennes bekymring er først og fremst hva vi mennesker gjør med naturen, hvordan vi gjennom uvettig jakt, ødeleggelse av leveområder og etter hvert klimaendringer bidrar til artstap av et omfang som altså kan vise seg å bli den sjette utryddelsen Hun vil vekke oss opp, og gjør det ved å reise ut i felten der det skjer, og være en slags mangfoldets krigsreporter.

Også Wohlleben skriver om trærne med en dyp kjærlighet til skog og natur. Mest av alt er kanskje dette et argument for å se trærne som individer og skogen som økosystem og innse at de virkelig er levende. Måten vi klipper og kuperer parktrær på, ser han som ren mishandling, men viktigst er kanskje hans forsvar for den naturlige skogen. Det finnes knapt urørt skog igjen i Europa, og den virkelig gamle urskogen med trær på flere hundre år har helt andre kvaliteter enn den sterile plantasjeskogen, bestående av monokulturer av rasktvoksende trær som felles i sin tidlige ungdom. Etter å ha lest denne boka vil man garantert gå ut i skogen med et nytt blikk, man vil se trærne i skogen og fornemme at den er mer enn en kulisse og oppholdssted eller mat for dyrelivet – den er kort sagt levende.

BONUS:

Mer om Dag O. Hessen her.

Mer om Karstein Volle (illustratør) her.

Les en artikkel av Hessen på Harvest.as her.

Hvordan advare om klimaendringer uten å oppfattes som dommedagsprofet? Les essay av Hessen i Morgenbladet.

Her kan du lese mer om Klima- og miljødepartementet.

Natur og Ungdom er en miljøvernorganisasjon for ungdom til og med 25 år. Les meir her.

Klimarealistene er en partipolitisk uavhengig organisasjon for oss som mener at klimaet domineres av naturlige variasjoner. Les mer her.

Regnskogene er de mest artsrike økosystemene på landjorda. Les mer om Regnskogfondet her.

Hva bestemmer klimaet? Les mer på Meteorologisk Institutt her.

Visste du at insekter redder livet ditt hver dag? Les mer her.

Sjiraffen har havnet på rødlista for truede dyrearter. Les mer her.

Boktips:

C-Karbon av Dag O. Hessen

karbon

 

 

 

 

 

Biene av Laline Paull

innbundet_fullbok

 

 

 

 

 

Bienes historie av Maja Lunde

maja-lunde-bienes-historie_large

 

 

 

 

 

Havboka av Morten A. Strøksnes

hav

 

 

 

 

 

 

Filmtips:
Bølgen

Independence Day: Resurgence

Katastrofefilmer er en egen sjanger. Se liste over et utvalg filmer her.