«Å være feminist er det beste valget jeg har tatt i mitt liv»

Jennifer Mathieu turte ikke kalle seg feminist før hun var 17 år. Nå håper hun romanen Moxie kan inspirerer folk til å forstå hvorfor vi alle burde være feminismer. Marie Amdam, frontfigur i bandet Razika, tok en prat med den amerikanske forfatteren. 

Jennifer Mathieu (c) Pablo Gamez_HOY

FEMININST: – Å leve som feminist er et av de beste valgene jeg har tatt, og jeg håper leserne av Moxie vil forstå hvorfor, sier forfatter Jennifer Mathieu. (Foto: Kagge forlag/Pablo Gamez)

I romanen Moxie møter vi Vivian, en ung jente som bor i en liten by i Texas, og som gjennom hemmelige fanziner skaper en feministisk revolusjon på skolen. Hvordan får en ung jente mot til dette?

Vivian er lei av hverdagssexismen hun møter på skolen. Fotballguttene dominerer i klasserommet, kommer med sjikanerende kommentarer, trakasserer jentene seksuelt og kan holde på som de vil – uten at det får konsekvenser. Vivian finner en skoeske i morens klesskap, hvor hun oppdager hennes fortid i Riot Grrrl. Riot Grrrl var en feministisk punkbevegelse i 90-årene. De startet band, lagde fanziner og ønsket å ta et oppgjør med kvinnehat og kvinneundertrykkelse – både i musikkbransjen og i hverdagen. Morens rebelske fortid gir Vivian mot til å lage sin egen fanzine, Moxie, hvor hun prøver å ta sitt eget oppgjør med kvinne undertrykkelsen hun møter på skolen.

 

 

 

 

 

Linn Heidi Stokkedal 031

Da intervjueren Marie Amdam (nr. to fra høyre) var med på å danne bandet Razika, ønsket de å ta et oppgjør med den mannsdominerte musikkbransjen.

Marie: Bandet jeg spiller i, Razika, består av fire jenter. Da vi startet i 2006, var det mange som begynte å sammenligne oss med Riot Grrrls. Vi hadde aldri hørt om dem, men da vi begynte å undersøke, oppdaget vi at prosjektet deres handlet mye om det samme som vi ønsket å formidle. At vi var kule, sterke jenter som kunne gjøre ting på egen
hånd, og som ville ta et oppgjør med den mannsdominerte musikkbransjen. Hvorfor valgte du å trekke dem inn i romanen?

Jennifer: Jeg var veldig inspirert av Riot Grrrl da jeg var yngre. Jeg bare elsket dem! Musikken, moten, fanzinene og hele stemningen. De var tøffe, men samtidig sårbare. Jeg ville skrive en samtidsroman for ungdom og lurte på hvordan jeg kunne trekke inn dette historiske perspektivet. Jeg satt på sofaen med en venninne og diskuterte hvordan jeg skulle få til dette prosjektet på en god måte, og plutselig fikk jeg et helt klart bilde foran meg. En jente som oppdager en skoeske med morens skjulte fortid som Riot Grrrl. Historien kom til meg på et blunk, og sånn var prosjektet i gang. Jeg håper virkelig at Riot Grrrls kan inspirere jenter til å stå opp for seg selv og sine meninger, at man kan lage kunst uten å være opptatt av om det er bra eller dårlig, og få jenter til å forstå at gode vennskap er dem hvor man virkelig støtter hverandre.

Marie: Moxie kom ut i USA høsten 2017, rett før #metoo-kampanjen startet. Dersom du skal forklare en ungdom hva #metoo egentlig handlet om, gir denne boken perfekte eksempler på denne problematikken. I romanen opplever flere jenter at de både blir seksuelt trakassert og forsøkt voldtatt. Selv om de varsler og sier ifra til rektor, er det ingen som hører på dem, og ingen som gjør noe med det. Kunne du forestilt deg at denne boken kunne bli så aktuell?

Jennifer: Jeg kunne aldri forestilt meg at boken skulle komme på et viktig tidspunkt for feminismen. Bokbransjen går sakte, og da jeg skrev boken, håpet jeg at Hillary Clinton skulle bli vår nye president. Dessverre ble det ikke slik. Kvinnebevegelsen er alltid i fokus, men noen ganger blir man virkelig tvunget til å legge merke til den. #metoo var et slikt øyeblikk. Jeg er stolt over at Moxie kan være med på å gi seksuell vold og trakassering mer oppmerksomhet. Jeg hadde aldri forestilt meg at #metoo skulle bli så stort som det ble. Samtidig har jeg alltid ønsket meg et slikt opprør. På den måten er det helt utrolig at USA kunne velge en president med så dårlige holdninger til kvinner.

Marie: Jeg har en lesegruppe for jenter fra 12–17 år, og forrige samling leste vi Moxie. Vi begynte å diskutere feminisme, og jeg lurte på om noen av jentene var feminister. Til min store glede og overraskelse svarte flesteparten av jentene ja, og det var til og med jenter ned i 13-årsalderen som var stolte over å kalle seg feminister. Likevel kunne de fortelle at mange i vennegjengen opplevde det som ekstremt. Det er også min egen erfaring at mange blir skremt av dette ordet. Mange sier de er for likestilling, men de vil absolutt ikke kalle seg femi ister. Når forsto du at du var feminist?

Jennifer: Jeg elsker å høre om unge, stolte feminister! Jeg definerte meg selv som feminist da jeg var rundt 17. Når jeg ser tilbake på det nå, har jeg jo alltid vært feminist, men jeg hadde ikke noe ordentlig ord for det før jeg startet på universitetet. Mange av mine nærmeste venner var feminister, så det var både naturlig og relevant for meg. Det føles virkelig som om feminismen blomstrer for tiden. Jeg jobber med en feministgruppe på skolen der jeg underviser, og det er fantastisk å se hvor motiverte og ivrige disse unge jentene er. Det er også flott å se at feminister i dag er mye mer bevisste på interseksjonalitet enn hva vi var før. Nå ser man at også rase og seksuell orientering er viktige faktorer i den feministiske kampen. Jeg er glad for at den yngre generasjonen er opptatt av dette.

Marie: Hvordan tror du at Moxie kan inspirere unge jenter og gutter? Og hvordan skal vi få ungdom til å forstå hvorfor de bør være opptatt av feminisme?

Jennifer: Mitt håp er at de unge leserne kan forstå at det å leve som feminist gjør livet bedre for alle. Jeg tror ekteskapet mitt blir bedre av at jeg er feminist, det gjør meg til en bedre mor for sønnen min, mine kvinnelige vennskap er sterkere, og jeg elsker meg selv høyere. Feminisme er for gutter òg. Vi lever i en verden hvor gutter er redde for å gråte, vise følelser, være sårbare – dette kan feminismen utfordre. Å leve som feminist er et av de beste valgene jeg har tatt, og jeg håper leserne av Moxie vil forstå hvorfor.

 org_Moxie_HOY1
MOXIE
Jennifer Mathieu
Oversatt av Hilde Stubhaug
Kagge Forlag
Vivian Carter er drittlei. Hun er lei av skolens ledelse som ikke tror at guttene på fotball-laget kan gjøre noe galt. Hun er lei av kjønnsdiskriminerende kleskoder, trakassering og grove kommentarer fra guttene. Men mest lei er hun av å være den som alltid gjør det som er riktig og det som forventes av henne. Moren til Vivian var en tøffing da hun var på Vivians alder. Hun var punker og Riot Grrl, og lagde opprørske fanziner. Og Vivian blir inspirert til å lage Moxie, en feminist-fanzine som hun distribuerer anonymt på skolen. Hun trenger bare å gjøre noe og få ut litt damp, men responsen vokser og Moxie blir snart et begrep. Etter hvert blir Vivian kjent med jenter på skolen på tvers av klikker og plass på popularitetsskalaen, og hun skjønner at hun rett og slett har startet en revolusjon. Det er på tide å slåss. Jentene gjør opprør!