Alene på flukt

Både Helga og Edgar ble drevet på flukt fra hjemmene sine i forbindelse med 2. verdenskrig. Begge var barn, og begge opplevde frykt for å skilles fra foreldrene sine. Hendelsene Helga og Edgar beskriver, fant sted for mer enn 70 år siden. Men flukt er en situasjon som rammer mange unge også i dag. Faktafyk har snakket med Ann-Magritt Austenå, generalsekretær for Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), om unge flyktningers situasjon i dag.

– Hvor mange barn er på flukt i verden i dag?

– Ifølge tall fra FNs høykommissær fra flyktninger er 22 millioner barn på flukt. FN regner med at halvparten av alle som er på flukt, enten det er i eget land eller utenfor, er under 18 år.

– Av hvilke årsaker drives barn på flukt?

– Mange drives på flukt av naturkatastrofer som flom eller jordskjelv, eller mer saktevirkende katastrofer som tørke og feilslåtte avlinger. Men hovedårsaken er krig og konflikt. Og ofte er det de samme områdene som rammes gang på gang, så veldig mange opplever å måtte flykte flere ganger.

– Noen av dem som flykter, kommer til Europa og til Norge. Hvordan kommer de seg hit?

– Noen kommer hit med fly, andre som blindpassasjerer på lastebiler eller båter til Europa. Det vanligste er nok å komme over landjorda, eller i små båter over Middelhavet. Dessverre er det få muligheter for flyktninger til å komme på lovlig vis til Europa og til Norge. For de fleste er det umulig å få visum, og mange blir nødt til å betale menneskesmuglere for å komme seg til et trygt land forå få søke asyl.

– I bokutdragene var det slik at barna ble skilt fra foreldrene sine. Det skjer i dag også. Hva er årsakene til at barn blir skilt fra foreldrene sine?

– Det kan være situasjoner som oppstår i selve konflikten, at foreldre blir drept, slik at barna må flykte alene. Eller det kan være situasjoner som oppstår under flukt, slik som med båtflyktninger som forsøker å komme seg over Middelhavet til Europa. Der hender det at små barn overlever hvis båten forliser, mens mor eller far drukner. Barn er lette og kan klamre seg til flytende vrakrester, eller de blir reddet av andre voksne.

– Det hender også at det å skille barn fra foreldre er en bevisst strategi for menneskesmuglerne. De bruker barna som pressmiddel for å unngå at foreldrene angir dem. Foreldre og barn får billetter til ulike fly, eller barn tas vekk fra sine biologiske foreldre og reiser sammen med andre et stykke. NOAS har hjulpet syriske familier som har blitt splittet under flukt, til å gjenforenes. Ved ett tilfelle ble to jenter på åtte og ti år holdt igjen i Hellas, mens mor kom alene til Norge. Etter et halvt år klarte vi å få barna til Norge og gjenforene dem med moren. Dette er et eksempel på en lykkelig slutt. Dessverre blir noen permanent adskilt.

– Hva gjør barn på flukt ekstra sårbare?

– Barn er avhengige av å ha voksne rundt seg som vil dem vel. Dessverre vet vi at det ikke alltid er tilfellet, voksne kan utnytte barn på forferdelige måter. Noen av dem vi i NOAS snakker med, har blitt utsatt for vold, overgrep eller forskjellige former for tvangsarbeid av smuglere eller andre de har møtt under flukten. Noen blir tvunget til kriminelle handlinger eller til prostitusjon. En ung jente som reiste alene, hadde for eksempel opplevd å bli tatt inn i en familie som skulle ta vare på henne. Men mannen i familien hadde voldtatt henne. Vi har hørt jenter fra Eritrea fortelle at de har blitt rådet til å ta p-piller under reisen til Europa, slik at de i hvert fall ikke blir gravide hvis de blir utsatt for voldtekt underveis. Noen har også opplevd problemer med myndighetene i land de har reist gjennom. En gutt vi møtte, hadde tilbrakt et år i fengsel i Libya. Han ville helst bare glemme det han hadde opplevd der.

Barn som reiser sammen med familien sin, kan også oppleve at deres behov kommer i andre rekke når de er på flukt. Folk som flykter, kan være nødt til å gjøre prioriteringer og valg som vi ville synes var umenneskelige under andre forhold. Mange opplever sult, kulde eller ekstrem varme, de får ikke sove over lang tid og må gjemme seg under vanskelige forhold.

 

– FNs barnekonvensjon sier at alle barn under 18 år har rett til spesiell beskyttelse. Den sier at barnets beste alltid skal legges til grunn. Gjelder den for barn på flukt som kommer til Norge?

– Nei, ikke for alle. Barn under 15 er vi i NOAS i liten grad i kontakt med, for de får i all hovedsak opphold. Disse barna blir tatt hånd om av barnevernet og behandles på linje med alle andre barn som ikke har egne omsorgspersoner. Når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, stiller det seg annerledes, og Norge blir sterkt kritisert av blant andre FN for hvordan rettighetene til disse barna blir ivaretatt. En ting Norge kritiseres for, er at mange får innvilget midlertidig oppholdstillatelse. De får bo her til de fyller 18 år. Da skal de returneres til hjemlandet. Dette er en vanskelig situasjon for mange. De blir jo norske mens de er i denne prosessen, og når de blir myndige, mister de alle rettigheter i Norge. En del av dem får ikke engang mulighet til å fullføre videregående skole. Dette er noen av de tristeste sakene vi har med å gjøre. Det er psykisk belastende for ungdom å ikke vite hva som vil skje med dem etter at de fyller 18. Den usikkerheten ødelegger for dem og gjør dem redde, utrygge og deprimerte. I disse sakene mener NOAS at det helt klart ikke er barnets beste som er lagt til grunn, slik barnekonvensjonen krever. Dette er en oppfatning vi deler med andre organisasjoner som jobber for barns rettigheter i Norge.

– Men bare et fåtall av mindreårige med midlertidig opphold har faktisk blitt returnert.

– Hva skjer med alle de andre?

– De blir borte fra mottaket. Vi vet ikke hvor de blir av. Noen prøver seg i andre land. Andre frykter vi kan bli rekruttert til kriminalitet og menneskehandel. Rundt en tredjedel av dem som har fått innvilget midlertidig opphold siden 2009, vet man ikke hvor er. De er bare forsvunnet.