Bokutdrag: Kims lek

SVANT I SØRKEDALEN

DET ER ANDRE påskedag i 1979. Gråværet har lagt seg som et lokk over Oslo. Vinteren spyr ut sine siste kalde gufs enda kalenderen viser 16. april. Snart stuper sludd og regnbyger fra himmelen.

Den unge bussjåføren prøver å holde blikket festet på veien, mens vindusviskerne røper det mørklagte landskapet i korte gløtt av gangen. Pål har alltid likt å kjøre rute 41 mellom Grønlands torg og Skansebakken i Sørkedalen. Når han stikker innom pauserommet på busstasjonen i håp om å få en ledig ekstravakt, er det rute 41 han helst vil ha.* Denne delen av Oslo, med sine beitemarker og jorder som kryper tett inntil skogkanten, gir følelsen av å være på landet – langt unna den saktegående trafikken i sentrum.

Nå har klokka passert 21.30 og bussen har vært tom siden den passerte golfbanen og badeplassen ved Bogstad. Pål gjør en brå manøver og svinger buss nummer 169 inn på stoppet like ved Årli. Han reiser seg, strekker på beina og rusler rolig bakover i bussen. Han gjør som de har fått beskjed om å gjøre etter hver tur, lar blikket gli over seteradene for å se om det ligger noe igjen. Denne gangen får han øye på en sort, ganske stor skulderveske i enten skinn eller skai. I ettertid skal han sverge på at bagen lå på tredje eller fjerde sete på høyre side sett forfra. Vitner skal bestemt hevde at den sto på gulvet.

Det er ikke så uvanlig at de klarer å spore opp passasjerene som har glemt verdisaker. Uten å tenke seg om åpner han bagen for å ta en kikk oppi. Han ser en masse papirer i bagen, legger merke til et kamera som ser kostbart ut, en helsetrøye og et postkort med uforståelige skrifttegn. Så finner han et pass med bilde av en ung, asiatisk mann. Blikket hans er alvorlig. Håret er kjemmet i en streng sideskill. Kjevebeina er brede og markerte. Navnet som står skrevet er Koh Sang-moon.

Pål regner med at den som har glemt bagen vil komme og spørre etter den på tur ned til sentrum igjen. Men ingen melder seg. Sent samme kveld leverer han bagen til nattevakten som sitter i skranken på Schøyens Bilcentraler, og går av vakt. Jobben som reservesjåfør er bare noe han gjør utenom diplomstudiet på BI for å spe på den beskjedne økonomien og dekke utgiftene til hybelen han leier ute på Jahr. Det skal gå over to måneder før prestesønnen fra Oslo blir tvunget til å tenke tilbake på akkurat denne kvelden.

Ti dager etter at den sorte bagen ble funnet på Sørkedalsbussen, går alarmen ved den sørkoreanske ambassaden i Nederland. Etter planen skulle Koh Sang-moon, en 30 år gammel student ved Instituttet for geofag i universitetsbyen Enschede, vært tilbake fra påskeferien i Skandinavia senest 19. april. Fire dager senere skulle han reist på ekskursjon til Roma – en tur han allerede hadde betalt for. Det var også slik at sørkoreanske studenter på statsstipend fikk pengene utbetalt en gang i måneden. Koh Sang-moon hadde ennå ikke hentet den siste konvolutten med penger.

Rettighetene for utdraget gjelder kun for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget.