Datapionerer

Det finnes en historie om de første elektroniske datamaskinene som sjelden fortelles

IT og digitalisering angår oss alle. Vi møter digitaliserte produkter og tjenester både på jobb og på fritiden. På den måten er IT med på å skape og forme utallige sider ved vår hverdag. Da er det også viktig å tenke på hvem det er som skaper teknologien.

En bransje med få kvinner 
IT-faget generelt, og programmering spesielt, er sterkt mannsdominert i vestlige land. Årets tall fra Samordna opptak viser at vi tross høy grad av likestilling i Norge ligger under gjennomsnittet i EU-landene når det gjelder rekruttering av kvinner til IT-utdanning, med mindre enn 25 prosent kvinnelige søkere.

I Norge og Vesten er det altså i stor grad menn som skaper teknologien.

En vedtatt sannhet 
Fenomenet går igjen i andre vestlige land, som USA og Storbritannia, og har gitt opphav til en utbredt oppfatning om at programmering er et område for menn. I en studie jeg gjorde i en programmeringsklasse tidlig på 2000-tallet, mente en av studentene at han kanskje hadde lett for å lære å programmere på grunn av den innbakte holdningen «‘data -er-noe-jeg-kan-mestre’ fordi jeg er gutt». Den lave kvinneandelen i IT er langt på vei noe vi ikke stiller spørsmål ved, men snarere godtar fordi vi er vant til at det er slik.

Det vi da glemmer, er at kvinner også har hatt sin storhetstid innen programmering.

Reprogramming_ENIAC

Før 1945 betydde ikke ordet «computer» en maskin, men et menneske som gjorde matematiske beregninger. De fleste var kvinner. Foto: ENIAC

Den glemte pionertiden 
Ser vi bakover i tid, finnes det nemlig en helt annen fortelling om kvinner og teknologi. Fortellingen starter med Ada Lovelace, datter av  den britiske poeten Lord Byron. Hun har senere blitt kalt «programmeringens mor» for sitt nære samarbeid med den britiske vitenskapsmannen Charles Babbage.

Ada Lovelace, født i 1815, vokste opp i en tid da det ble utviklet maskiner for å hjelpe til med mange ulike operasjoner. Den indu
strielle  revolusjon – det var en tid en kunne drømme om teknologi som ikke ennå var oppfunnet – og det var nettopp det Ada Lovelace gjorde.

Selv om universitetene på denne tiden var forbeholdt menn, fikk den velskolerte og begavede kvinnen undervisning i matematikk. Bare 17 år gammel ble Lovelace kjent med Charles Babbage, og hun ble fascinert av maskinen han designet. Det ble grunnlaget for en felles interesse og et livslangt vennskap. Ada Lovelaces mor skrev i et
brev at datteren hadde blitt mye mer fascinert av å møte Babbage og å se utkast til hans oppfinnelse enn av at hun nylig hadde blitt innviet som «gifteklar» kvinne i det britiske aristokratiet i London.

DifferenceEngine_450pxls_011

Den analytiske maskinen var en teoretisk forløper for den moderne datamaskinen. Foto: Marcin Wichary; Kilde: The Computer History Museum

Den analytiske maskinen 
Babbages store prosjekt handlet om å utvikle en «analytisk maskin» som skulle kunne utføre enhver matematisk beregning. Maskinen, som var en teoretisk forløper for den moderne datamaskinen, ble aldri bygget i Babbages tid, men selve designet ble presentert i en artikkel av en italiensk vitenskapsmann i 1842. Lovelace, som gjennom sitt vennskap med Babbage hadde blitt en ekspert på denne maskinen, oversatte artikkelen til engelsk. Samtidig la hun til sine egne kommentarer, der hun beskrev hvordan maskinen ville kunne utføre mange ulike operasjoner og hun beskrev elementer som senere ble sentralt for dataprogrammering. Inspirert av «the Jacquard loom», en av den industrielle revolusjonens store oppfinnelser som brukte hullkort for å veve avanserte mønstre, skulle også den «analytiske maskinen» få sine instruksjoner fra hullkort som ble matet inn i maskinen. Babbage så kanskje først og fremst på den analytiske maskinen som en avansert kalkulator, mens Ada Lovelace så noe mer i maskinen. Og det var dette hun beskrev i notene til oversettelsen, der hun forklarte med en ligning at den analytiske maskinen kunne veve algebraiske mønstre, på samme måte som ‘the Jacquard loom’ vever blomster og blader.

Ada Lovelace døde tidlig, bare 36 år gammel, men et programmeringsspråk utviklet nesten 140 år senere bærer fortsatt hennes navn.Før 1945 betydde ikke ordet «computer» en maskin, men et menneske som gjorde matematiske beregninger. De fleste var kvinner.

De hemmelige menneske-maskinenene 
Før 1945 betydde ikke ordet «computer» en maskin, men et menneske som gjorde matematiske beregninger. De fleste var kvinner. Sider ved militærhistorien som lenge var hemmeligstemplet, er etter hvert blitt kjent, og fra krigsarkivene har det dukket opp historier om kvinner som knekket koder ved det hemmelige anlegget Bletchley Park i England. En «human computer» kunne sitte i mellom 30 og 40 timer for å beregne én enkelt skuddbane for hæren.

Mens andre verdenskrig var på hell, fikk seks amerikanske kvinner – også de mate matikere og «human computers» – en helt spesiell jobb. Kvinnene skulle program mere verdens første elektroniske og program merbare datamaskin, ENIAC – et banebrytende arbeid som krevde kløkt og utholdenhet. Ingen hadde tidligere program mert en datamaskin, og det fantes verken noen bruksanvisning eller lærebok. Den eneste hjelpen kvinnene hadde tilgang på, var en oversikt over kretsene i maskinen – ellers måtte de selv finne ut hvordan de skulle programmere den ved å flytte på ledninger og slå av og på brytere. Fordi ingen noensinne hadde utført et slikt arbeid, var det heller ingen som visste hva det innebar. I intervjuet til jobben fikk de derfor spørsmål som: «Er du redd for elektrisitet?»

Oppdraget var ikke assosiert med menn, og ble heller ikke oppfattet som prestisjefylt – det fremsto bare som en kontorjobb egnet for erfarne human computers.

Klippet bort
Da den flotte datamaskinen senere ble feiret, var ingen av kvinnene invitert. Og etter krigen, da det amerikanske militæret
brukte et bilde av maskinen for å rekruttere, ble kvinnene fysisk klippet ut av foto grafiet. Siden ble de glemt.
Da den amerikanske historikeren Kathy Kleiman studerte ved Harvard på 1980- tallet, kom hun over gamle fotografier av kvinnene som programmerte ENIAC. Men da hun spurte en datahistoriker hvem de var, fikk hun til svar at de bare var plassert der for å få maskinen til å se bra ut.

Balansen endres
Det tok flere tiår før fortellingen om kvinnenes tidlige innsats som programmerere ble avdekket og kjent. I mellomtiden festet det seg gradvis nye forestillinger om kjønn og programmering i vår del av verden, og siden 1980- og 90-tallet har det vokst frem stereotypier som assosierer programmering med gutter og menn.

Men hvorfor er det egentlig så få jenter som er interessert i programmering her i Norge når vi ser at land som India og Malaysia rekrutterer mange flere jenter til IT-utdanning og kan dyrke frem dyktige IT-folk av begge kjønn?

Stereotypier kan utfordres 
Forskning har vist at stereotypiske forestillinger om hvem som passer til å jobbe med IT og programmering, har stor betydning for utdanningsvalg blant jenter og gutter. Faktisk har kjønnede stereotypier knyttet til IT mye å si for hvor interessert jenter og gutter gir uttrykk for at de er i IT. En rekke forsøk har vist at når IT- eksperter pres enteres som utypiske, altså ulik de stereotypiske forestillingene, da viser også jenter at de er mer interessert i IT. Og når jenter møter kvinnelige lærere i IT, blir de mer motiverte og får bedre resultater. Stereotypier kan altså utfordres ved at vi skaper bilder som er anner ledes. Alle trenger forbilder som ligner dem selv, også ungdomsskoleelever som skal velge mellom valgfag. Fra og med skoleåret 2017/2018 kunne alle ungdoms skoler som ønsket det, tilby programmering som valgfag. Programmeringens inntog i norsk skole er en gyllen mulighet, både for foreldre og lærere, til å fortelle historien om IT-fagets foregangskvinner.

___________________
Abbate, J. (2012). Recoding Gender. Women’s Changing Participation in Computing. Cambridge, Massachusetts, London, England: MIT Press. Cheryan, S., Master, A., & Meltzoff, A. N. (2015). Cultural stereotypes as gatekeepers: increasing girls’ interest in computer science and engineering by diversifying stereo types. Frontiers in psychology, 6. Corneliussen, H. G., & Tveranger, F. (2018). Programming in Secondary Schools in Norway – a Wasted Opportunity for Inclusion, Proceedings of Gender&IT’18, Heilbronn, Germany, May 2018 (Gender&IT’18), ACM, New York, NY, USA. Essinger, J. (2014). A Female Genius: How Ada Lovelace, Lord Byron’s Daughter, Started the Computer Age: Gibson Square.

FAKTA Fra skoleåret 2016/2017 ble det som et pilotprosjekt tilbudt programmering som valgfag ved utvalgte ungdomsskoler i Norge. I en undersøkelse gjennomført av Vestlandsforsking i januar 2018 ved disse skolene var det bare 16,5 % jenter som deltok det første skoleåret, og tallet sank til 14,9 % for skoleåret 2017/2018. Av skolene som svarte på undersøkelsen, var det fem skoler som ikke hadde noen jenter i valg faget programmering.