
Du er
ikke alene
Kroppen din rommer ikke bare deg, men også flere milliarder bakterier. Det er faktisk ti ganger flere bakterieceller enn menneskeceller i kroppen din. Bare i tarmen har du over ett og et halvt kilo bakterier, så fra nå av trenger du aldri mer føle deg alene.
Din venn tarmbakterien
Hvis tanken på så mange leieboere er ubehagelig, skyldes det gjerne at vi ser på bakterier som skadelige. Sannheten er at vi ikke ville overlevd uten dem. Tarmbakteriene er spesielt viktige. De hjelper oss å fordøye maten og lager vitamin K. Dette vitaminet sørger for at blodet vårt levrer seg slik det skal hvis vi får et sår, og ikke bare fortsetter å renne i all evighet. Nyfødte barn får en sprøyte med K-vitamin rett etter fødselen. Da er de beskyttet frem til de får sin egen tarmflora.
Det tar ikke mange minuttene fra du blir født, til bakteriene finner veien til fordøyelsessystemet ditt. Hvis du drikker morsmelk, får du dessuten hjelp til rekrutteringsarbeidet. Hele 20 % av stoffene som finnes i morsmelken, er ufordøyelige for oss. Det virker jo nokså bortkastet, men naturen sløser sjelden med ressursene. Disse stoffene er næring for en gunstig bakterie som finnes i tarmen hos alle babyer som får morsmelk. Når to arter lever sammen på en måte som begge har nytte av, kalles det symbiose. Tarmbakterier hos babyer er bare ett av mange eksempler på symbioser mellom mennesker og bakterier.
Parasitter
De bakteriene som pleier å være til stede i og på kroppen vår, kalles normalfloraen. Normalfloraen er en viktig del av forsvaret vårt mot uønskede inntrengere. Når overflaten av tarmen eller huden allerede er dekket av bakterier, blir det vanskelig for nye bakterier å få fotfeste. Det gjelder med andre ord å gjøre seg til venns med de rette bakteriene. Men hvordan får man til det? Akkurat som kroppen din har et immunforsvar for å slåss mot bakterier som kan gi sykdom, legger den også til rette for at gunstige bakterier skal slå seg ned på de riktige stedene. På denne måten har bakterier og mennesker tilpasset seg hverandre gjennom hundretusener av år.
Nå kan det høres ut som om samlivet vårt med bakteriene er en ren idyll, men så enkelt er det dessverre ikke. Vi er også hjem for mange bakterier som ikke er til nytte for oss, men bruker oss for å skaffe seg varme og næring. Når et vesen snylter på et annet, kalles det en parasitt. Heldigvis er de fleste parasittene vi lever sammen med, harmløse. Imidlertid kan bakterier som vanligvis er ufarlige, gjøre skade hvis de havner på feil sted. Hvis tarmbakteriene kommer over i skjeden, kan du få urinveisinfeksjon, og bakterier som er harmløse på utsiden av huden, kan forårsake betennelse hvis de kommer inn i et sår.
Du har sikkert opplevd å få ubedt besøk av bakterieparasitter som gjør deg syk. Du kanfor eksempel få sår hals, diaré, eller verk i et kutt i fingeren. Da trår immunforsvaret til og bekjemper inntrengerne, så slike bakterier blir sjelden en del av bakteriefloraen vår lenge. En sjelden gang skjer det likevel at noen får kroniske infeksjoner som plager dem hele tiden, eller som gjemmer seg i kroppen og så plutselig blusser opp igjen. I slike tilfeller har bakteriene som regel lykkes i å feste seg på en overflate inne i kroppen og danne en biofilm. Biofilmen er et tykt lag med bakterier som er beskyttet av et slags slim. Både slimlaget og det at bakterier i biofilm vokser sakte, gjør at de vanlige medisinene mot bakterier blir mindre effektive. Man kan slå tilbake infeksjonen når den blusser opp, men det er nesten umulig å bli kvitt hele biofilmen.
Frisk og smittsom
Av og til oppnår kroppen en slags våpenhvile. Du blir frisk, eller merker kanskje ikke engang at du er smittet, men har likevel sykdomsfremkallende bakterier i kroppen. Dermed blir du en smittebærer som kan overføre sykdommen til andre mennesker uten å vite det selv. For en del sykdommer er det vanlig at mange er smittebærere, selv om bare noen få blir syke. Det gjelder for eksempel streptokokker i halsen eller smittsom hjernehinnebetennelse. Det er heller ikke uvanlig at folk er smittsomme en stund etter at de har vært syke. Dette gjelder særlig ved ulike former for diaré. De som jobber med svært syke mennesker eller mat som skal serveres rå, og er så uheldige at de får en av de skumle matforgiftningene, må ta prøver for å vise at bakteriene er helt ute av kroppen, før de får begynne å jobbe igjen. Også andre sykdommer kan bli værende i kroppen din noen dager eller uker etter at du er frisk. Heldigvis er det få som blir kroniske smittebærere, men en av de mest beryktede kan du lese mer om i faktaboksen.
Forskning
De siste årene har forskerne virkelig fått øynene opp for hva bakteriefloraen betyr for helsen vår. Ny forskning tyder på at stoffer fra tarmbakteriene kan påvirke både blodtrykket, vekten og til og med hjernen vår. Forsøk med mus viste at hvis man sprøytet avføring fra en tykk mus inn i tarmen til en tynn mus, la den på seg, mens tykke mus som fikk avføring fra tynne mus i tarmen, mistet vekt. Tilsvarende forsøk har vist at trege mus kan reagere raskere og raske mus tregere når vi endrer bakteriesammensetningen i tarmen. Tanken på å få et annet menneskes avføring inn i tarmen virker uappetittlig for de fleste, men allerede i dag er dette en form for behandling som prøves ut på mennesker med alvorlige tarmbetennelser eller kronisk diaré, med svært vellykkede resultater. Likevel er det neppe så enkelt som at man kan plukke ut de «riktige» bakteriene. Mye tyder på at selve mangfoldet av bakterier i tarmen er viktig for helsen. Men selv om sammenhengen virker klar, er det vanskeligere å fastslå årsak og virkning. Blir man syk av å ha for få bakterietyper i tarmen, eller kan sykdom føre til redusert bakterieflora? Etter hvert som forskningen gir oss ny innsikt i hvor komplekst samlivet vårt med bakteriene egentlig er, kan vi vente oss både svar og nye spørsmål, og helt sikkert overraskelser.
Tyfus-Mary
En av de mest beryktede smittebærerne gjennom tidene het Mary Mallon. Hun ble født i Irland i 1869 og emigrerte til USA, der hun ble kjent som Tyfus-Mary.
Hun ble aldri syk selv, men tarmen hennes var full av bakterien Salmonella typhi, som kan gi en alvorlig diarésykdom kalt tyfoid feber (tyfus er derimot en annen sykdom).
Mary Mallon arbeidet som kokk mesteparten av livet. Hun nektet å tro at hun var skyld i sykdomsutbruddene, og syntes ikke det var nødvendig å vaske hendene når hun skulle jobbe på kjøkkenet. Slik spredde hun tyfoid feber via maten hun laget.
Det er bevist at hun smittet 51 mennesker, hvorav tre døde, men antagelig smittet hun mange flere. Noen mener at hun alene forårsaket rundt 50 dødsfall. Myndighetene satte henne i isolat to ganger. Den siste gangen måtte hun bli der i tolv år, til hun døde i 1938.