Tekster skrevet av elever

I 2020 startet Norskseksjonen i Utdanningsetaten i Oslo og Foreningen !les et samarbeid der vi inviterte skrivelystne elever i videregående skole til å skrive artikler rettet mot ungdomsskoleelever til Faktafyk. Elevene har brukt sin egen stemme til å skrive om alt fra deres egne oppfatninger av utfordringer i egen samtid. Her er to av tekstene fra prosjektet.

JA TIL STEMMERETT FOR 16-ÅRINGER AV MARIA BØE-LUDVIGSEN

Norske ungdommer burde få stemmerett når de er 16 år. Jeg er ung og ser på stemmerett for 16-åringer som en mulighet for politikerne til å føre en politikk som er inkluderende. 16-åringer kan få barn, bli satt i fengsel, betale skatt og ferdes med kjøretøy. Likevel får de ikke være med på å ta viktige beslutninger i samfunnet! Skyldes dette at vi har for lite livserfaring, er for lite engasjerte og kanskje til og med er naive og kunnskapsløse? Eller er det slik at voksne lukker øynene for å la unge delta i demokratiske avgjørelser fordi forandring skaper ubehag?

I 2011 ble det gjort et forsøk der norske 16-åringer fikk stemme for første gang i 20 norske kommuner, og det var faktisk flere 16- og 17-åringer som stemte enn 18-åringer. (Barneombudet, 2015). Vi vil dessuten få mer aktive velgere ved å inkludere unge i demokratiet tidligere. Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning skriver i en artikkel i Aftenposten at dette vil være «en positiv utvidelse av demokratiet til en ny gruppe». Disse ungdommene er ikke bare unge og kreative, men også generelt mer interessert i dagens politikk (Fossland, 2016).

 

I flere europeiske land kan 16-åringer stemme. Østerrike er et av landene i Europa med allmenn stemmerett for 16-åringer. Andre land har innført stemmerett for 16-åringer ved lokalvalg, eller gir 16-åringer i arbeid rett til å stemme ved valg. Da skottene stemte over egen selvstendighet fra Storbritannia i 2014, fikk også 16-åringene delta. Hele 80 prosent av de skotske 16- og 17-åringene deltok.

Å få inspirasjon fra andre europeiske demokratiske land er bare sunt. En forandring er nødvendig for å sikre gode og rettferdige beslutninger for hele befolkningen, ikke bare én gruppe (Fossland, 2016).

De unges klimaopprør er et lysende eksempel på hvorfor 16-åringer bør få stemmerett. Det finnes ingen grunn til at vi ikke skal få bestemme over vår egen fremtid. Denne fremtiden har aldri stått så mye på spill som den gjør i dag. Elever ofrer sin egen undervisning i mangel på andre måter å bruke ytringsfriheten sin på. De unge er redde, men fylt med kamplyst og går i gatene for å gjøre det voksne velgere ikke har klart, nemlig å vekke politikerne fra en dvale. Derfor er den eneste rettferdige muligheten å gi oss stemmerett.

Å gi stemmerett til 16-åringer vil ikke bare øke valgdeltakelsen, men også utvide demokratiet generelt. Dette vet vi altså fordi andre land har vedtatt stemmerett for 16-åringer. Det har ikke skapt store problemer eller utfordringer for disse landene, så hvorfor skulle det bli vanskelig i Norge? Det er vår fremtid politikerne leker med. Hvis klimakrisen ikke tas på alvor, har vi unge en utfordrende fremtid foran oss. Stemmerett for 16-åringer er dermed både rett og rimelig. Det er tross alt ikke de som er 70 år som skal leve i en klimaskadet verden. Det er oss.

Kilder:
• Fossland, K. (2016). Fem argumenter for og mot stemmerett for 16-åringer.
• Barneombudet (2015). Stemmerett for 16-åringer.

GENERASJON Z AV KARLA NERGAARD TOTLAND

«Vær så snill, jeg får ikke puste. Jeg kommer til å dø. Mamma … Jeg klarer ikke mer.»

I åtte minutter lå han der i den forskrekkende og følelsesvekkende videoen som gikk viralt på nettet tidlig i mai i år. Åtte minutter og førtiseks sekunder. Det var surrealistisk å være vitne til. George ligger der på bakken. Han bruker ikke makt eller vold overfor politimannen, han er til og med høflig. Samtidig som politimannen lener kroppsvekten sin på Georges nakke, refererer George til politimannen med «Sir» og spør om han kan gå av nakken hans. Han får så vidt puste.

Vi er Generasjon Z. Vår generasjon har mer makt og innflytelse enn andre. Vi lever i en verden der sosiale medier spiller en stor rolle. Gjennom Instagram og Tik-Tok samler vi oss og kjemper mot det urettferdige. Vi står sammen uansett seksualitet, etnisitet, kjønn og religion. Jeg tror det kommer til å ha mye å si i fremtiden, og vi har en stor jobb fremfor oss. Vi må oppdra barna våre bedre, og vi må oppdra dem på en måte der de ser på alle mennesker som like mye verdt. Vi må lære dem å stå sammen istedenfor å stå imot hverandre. Vår fremtid er ingenting uten likestilling og kjærlighet.

Breonna Taylor. Eric Garner. Michael Brown. Tamir Rice. George Floyd. Listen er uendelig. Dette er afroamerikanske mennesker som har blitt drept av politiet i USA. Mennesker som ikke har brukt vold. Mennesker som ikke har gjort noe galt. Vi spredte videoen av George Floyd viralt, for å vise den stygge sannheten. I Norge kreves flere års opplæring for å bli politi. I USA kan man bli politi over sommerferien. Det tar lengre tid å utdanne seg som frisør. Dette er farlig.

Drapsmennene til George Floyd ble arrestert, og det jobbes aktivt med saken til Breonna Taylor. Politimannen som skjøt henne i mørket mens hun sov fredfullt på soverommet sitt, er fremdeles på frifot. De kan ikke slippe unna med dette lenger. Vi må sette en stopper for dette, vi må sørge for rettferdighet for familiene som har mistet en sønn, en far, en bror eller en søster. Vi må gi barna våre en trygg verden å leve i med likestilling og fred.

Jeg ser for meg en fremtid der vi som er unge i dag, oppdrar våre barn med fokus på at alle mennesker betyr like mye uansett hvor de kommer fra, eller hva de tror på, og de fremtidige generasjoner kommer til å oppdra sine egne barn på den måten, de også. Vi må komme sammen som én og støtte hverandre, stå opp for hverandre og elske hverandre. Jeg ser en lys fremtid.

Kilder:
Greenwich Time, (2020)

Les flere elevtekster her