En reise
mellom verdener

Da jeg som tolvåring leste den første romanen til den amerikanske ungdomsbokforfatteren Judy Bloom, var jeg oppslukt!

Leseropplevelsen var helt ny. Jeg kunne kjenne meg igjen i hovedpersonen, og jeg følte at boken var skrevet akkurat til meg! Fra da av var min største drøm å bli forfatter. I dag er Alyson Noëls bøker oversatt til 37 språk og selges i mer enn 50 land. Norsk ungdom har også fått øynene opp for fantasy-forfatteren fra California.

Gjennombruddet

Alyson leste mye i oppveksten, det var bøker overalt. Faren forlot moren og henne før hun fylte tolv år, og livet snudde brått:

– Livet ble plutselig en kamp, følelsesmessig, økonomisk, og jeg følte meg med ett isolert og annerledes. For å bedre familieøkonomien satt Alyson mye barnevakt. I tillegg leste hun og skrev.
Da hun hadde utgitt syv bøker, kom det store gjennombruddet med romanen Evermore, den første i serien De udødelige. Hovedpersonen Ever traff en nerve i mange tenåringers sinn. At romanen slo så godt an, var overraskende.

– Alt startet som et hemmelig, selvterapeutisk prosjekt. Det er to måter å takle motgang og sorg på. Enten kan man gjøre seg selv til offer og synes synd på seg selv, eller man kan bruke energi på å komme seg gjennom sorgen og ut av offerrollen. For meg ble skrivingen redningen. Ingen visste at jeg skrev da. Jeg hadde mistet tre nære personer i livet mitt, og å skrive i en ny sjanger om paranormale fenomener ble en overlevelsesteknikk for meg.

Persongalleriet og skriveprosessen

Alysons karakterer kjemper ofte i parallelle univers. Mange av utfordringene de møter underveis, er likevel identiske med dem tenåringer flest står overfor: Hvordan finne sin indre styrke? Hennes egen absolutte favorittkarakter er Riley Bloom, fra serien med samme navn.

– Riley er ung og vellykket, bestemt og målbevisst, men så mister hun alt. Det spennende er å se hvordan hun takler motgang. For det er alltid karakterene som står i sentrum. Jeg liker å bygge historiene rundt enkeltpersoner. Det viktigste er å gjøre dem interessante og at leserne sympatiserer med dem. Empati er viktigere enn det å identifisere seg helt med hovedpersonen. Poenget er at det må være motstand i det karakterene opplever, slik at de utvikler seg. Så er det selvsagt helt nødvendig å ha et plot i historien. I Robert McKees Story er det mulig å lære oppskriften på et godt plot, sier Alyson overbevisende og utstråler noe som kan minne om Paloma Santos, Daires’ bestemor i De udødelige.

– Jeg elsker Palomas karakter. Jeg har gitt henne min egen bestemors egenskaper og personlighet. Dessverre møtte jeg henne kun én gang i livet mitt. Jeg var femten, men hun gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Derfor er forholdet mellom hovedpersonen Daire og Paloma en ønskerelasjon mellom min latinamerikanske farmor og meg selv.

De utvalgte

– De utvalgte er inspirert av De udødelige. Jeg gjorde enormt med research før jeg skrev De udødelige, og skjønte underveis at jeg måtte bruke den nye kunnskapen min om sjamanisme i en annen serie også.
Alyson Noël er åpen for det ukjente. Gjennom erfaringer hun har tilegnet seg hos indianerne i New Mexico, mener hun at den urgamle måten å tilnærme seg menneskets natur på er viktig i 2014. Hun har reist til underverdenen slik Daire gjør i De udødelige, og har funnet sitt sjeledyr.

– Verden er ikke svarthvit. Over hele jorden er det noe som binder oss menneskene sammen. Det menneskelige behovet for å finne svar på hvem vi er, og hvor vi kommer fra, er et naturlig bånd. Alle nyansene her er interessante, sier Alyson videre. – Alle seriene mine så langt har barn i hovedrollen, for hos dem er det lettere å uttrykke overgangsfasene menneskene går gjennom og opplever i livet.
Kampen mellom det gode og det onde er også veldig vesentlig hos Alyson. I Arven, den første boken i De utvalgte, er dette personifisert i tvillingene Dace og Cade.

– Jeg er generelt svært fascinert av tvillinger. De kommer til verden så å si samtidig, likevel har de ofte helt ulike historier og ulikt syn på verden. Jeg mener, i likhet med psykoanalytikeren Carl Jung, at vi har en mørk side; alle har både godt og ondt, – og det som er imellom- i seg. Som forfatter går jeg inn i en boble, og forsvinner for omverdenen. Jeg ofrer mitt sosiale liv, og blir utilgjengelig og vanskelig å leve med. Når jeg skriver står jeg opp tidlig, og ettersom jeg ikke har barn, har skrivingen full prioritet.

Råd til unge skrivelystne

– Å skrive er betegnet som en romantisk tilstand der inspirasjonen kommer automatisk. Sånn er det ikke i virkeligheten, ikke for meg. Du må virkelig ønske å skrive, fordi det innebærer mye ensomhet og at du ofrer en del. Alyson forteller at hun skriver hver dag, uansett sinnsstemning og dagsform. Som hun sier:
– Du må skrive noe for å kunne forbedre det: You can´t fix a blank page! Alyson mener det viktigste når du skriver, er å skru av din indre kritiker. – Det er helt i orden å gjøre en drøss feil i begynnelsen, teksten din er bare i starten, så gi deg selv tid og rom. Finn stemmen i deg selv og tillat deg å skrive dårlig. Det første utkastet blir aldri utgitt likevel: Vær tålmodig! Alyson legger til at det er umulig å tilfredsstille alle. Hvis du vil det, så tenk deg godt om. Hun smiler oppriktig: – Gjør noe annet; redd verden!

Framtidsplaner

De utvalgte skal filmatiseres, og Alyson er positiv til prosjektet.
– Forhåpentligvis klarer de å fange bøkenes stemning og overføre den til lerretet. Det blir spennende å se hvordan de virkeliggjør verdenene. Hollywood har knust hjertet mitt før, så jeg legger bånd på begeistringen min for ikke å bli for skuffet hvis noe skjærer seg i prosessen. Jeg håper de finner den rette Daire. Ellers jobber jeg med tre forskjellige og realistiske ideer, noe ganske annet enn det jeg har skrevet de siste ni årene. Den ideen som har den beste historien, overlever! Akkurat nå nyter jeg å reise rundt, snakke om bøkene mine og leve et tilsynelatende normalt liv. Forresten er det veldig uvant å ha fri. Jobben min er å gå i hi og bli borte for omverdenen. Når et bokprosjekt er ferdig, stikker jeg hodet frem igjen for å si: Hei verden!
Alyson Nöel har fullført serien om Daire Santos i De utvalgte med den fjerde boken Horizon, og nå ønsker hun å skrive en realistisk roman som kan inkludere et voksent publikum.
– Jeg håper de unge leserne mine vil være med inn i mine nye litterære univers, også, selv om det ikke nødvendigvis er i fantasy-sjangeren.