Et trygt sted å være annerledes

Mange tror kanskje at cosplay, eller «costume play», kun er en nerdete hobby som handler om å forestille en annen person. I stedet møter man mennesker som bruker mye tid og krefter på noe de elsker, og som ikke er redde for å vise hvem de egentlig er.

Hva er cosplay?

For utenforstående ser det ut som at cosplay kun handler om å kle seg ut som karakterer fra tegneserier, filmer og tv-serier. Det Faktafyk derimot oppdaget, er at cosplay egentlig er en uttrykksform der cosplayerne blir karakteren, både mentalt og fysisk. Karakterene de forestiller, er dermed gjennomtenkte og mye forsket på. Vi oppdaget også at de fleste cosplayerne lager alle kostymene sine selv, uansett om karakteren har rustning, våpen eller intrikate, detaljerte klesplagg.

Cosplay har sitt opphav i sci-fi- og tegneserie-samlinger i Japan og USA, der det etter hvert ble vanlig å tolke karakterer med hjemmelagde kostymer. På 1990-tallet fikk cosplay en tydeligere identitet og vokste seg til et enormt popkulturelt fenomen, spesielt i Japan, der det også har påvirket gatemoten. Fenomenet kom til Norge tidlig på 2000-tallet og blir nå praktisert av ungdommer over hele landet.

Utløp for kreativiteten

Cosplayer Silje Danielsen (25 år) har holdt på med cosplay i snart 10 år. Da Faktafyk møter henne, er hun kledd som karakteren Legolas fra Ringenes Herre. Hun har sydd kostymet selv, og detaljene er nøye gjennomført. Silje forteller oss at grunnen til at hun driver med cosplay, er at det er så kreativt og så annerledes.

– Når man kanskje er litt annerledes til vanlig, er det veldig gøy å kunne være det på et sted hvor det er trygt. Det er noe som er positivt, og man blir raskt komfortabel med å være sammen med andre som kanskje føler det samme som en selv. Man får utløp for kreativiteten. Det er også veldig gøy å kunne være en helt annen person, forteller Silje.

Cosplay er ikke så kjent i Norge enda, så å overbevise foreldrene sine om at cosplay er en ordentlig hobby, vil vi tro kan være vanskelig. Silje tror at de fleste foreldre nok synes det er litt rart, og at man ikke er alene om å tenke at det er vanskelig.

– Pappa syntes det var teit at jeg skulle bruke så mye tid og penger på dette. Jeg synes jeg har vært heldig som har fått lov til å være med på så mye, jeg har vært dommer og konferansier på konkurranser, og jeg har vært med på å arrangere flere samlinger. Noe som har ført til at pappa har begynt å bli litt mer stolt. Han har nå begynt å skjønne at det ikke bare er teit, men at det faktisk er litt morsomt. Det hender han blir imponert over det jeg har laget.

Kvitte seg med hemningene

For mange sitter det nok langt inne å kvitte seg med hemningene, med tanke på at det er tabu og skam knyttet til det å være rar.

– Vi er litt rare, men man må bare finne roen i seg selv og tenke at dette liker jeg å drive med, og det er greit. Alle trenger ikke å være enig med meg, men man må tørre å gi slipp på den angsten. Så jeg går på butikken som Legolas og holder hodet hevet og vet at jeg ser litt rar ut. Jeg smiler til alle som ser rart på meg, fordi det er deres sak og ikke min. Mitt råd er å våge å gjøre noe feil, for hvem har rett til å si at det er feil? sier Silje.

23 år gamle Vegard Borge syntes også det var vanskelig å fortelle folk at han likte cosplay.

– Før jeg startet med cosplay, var jeg redd for å kle meg ut og utfolde meg. Det er litt skummelt når man ikke er sosialt flink, men så ble jeg inspirert av en cosplayer som heter Tine Marie Riis, til å komme ut av skapet og faktisk prøve selv. Det viste seg å være veldig gøy fordi jeg fikk så mye respons. Jeg ble så motivert av at folk fortalte meg at det jeg lager, er tøft, sier Vegard til Faktafyk da vi møter ham på Gigacon i Oslo. Han har på seg rustningen til karakteren Championship Riven fra League of legends, og den har han laget selv.

– Det var vanskelig å få foreldrene mine til å forstå det med en gang. De er litt gammeldagse, og  det tok dem over et år å skjønne litt av hva det gikk ut på. Nå synes de det er gøy, og skryter av det til familien.

Cosplay på fulltid

Vegard har i år begynt på cosplaylinje på folkehøgskole. Han forteller at det nå er fire-fem folkehøgskoler som har denne linjen fordi det har blitt mer og mer populært. Det kommer nå nye cosplaylinjer hvert år.

– Jeg er egentlig snekker, men jeg har en drøm om å jobbe som cosplayer på heltid. Så jeg har begynt på cosplaylinjen for å lære mer om sying, slik at jeg kan kombinere mer i kostymene mine, sier Vegard.

Han driver med cosplay fordi han liker å utfordre seg selv og å lage ting som andre ikke har laget før.

Det er noe som også driver Norges mest kjente cosplayer, Tine Marie Riis (26 år), som i 2014 sluttet i jobben sin for å være cosplayer på fulltid.

– Jeg driver med cosplay fordi jeg får uttrykt meg selv og brukt kreativiteten min, sier hun til Faktafyk. Hun forklarer at cosplay har hjulpet henne til å bli en mer sosial person.

– Jeg var veldig sjenert før jeg begynte med cosplay, jeg turte ikke å snakke med folk rundt meg. Jeg trodde ikke det var noen andre som likte de samme tingene som meg, men etter at jeg begynte med cosplay, har jeg fått mange nye venner, forteller hun.

Cosplaymiljøet i Norge

For oss utenforstående kan cosplay virke som en overfladisk aktivitet. Det Faktafyk var vitne til på Gigacon, var snarere det motsatte: Cosplayerne er dypt engasjerte mennesker som støtter og oppmuntrer hverandre. Det norske cosplaymiljøet virker på oss som et eget samfunn der alle er velkommen og blir inkludert. Trenger man tips eller opplæring, er det alltid noen som stiller opp.

Silje Danielsen bekrefter dette.

– Det som er så fint med dette miljøet, er at man har veldig mange som er gode på forskjellige ting. Vi er flinke til å bruke hverandre for å hente kunnskap på alle feltene, sier hun.

Hun legger til at hun anbefaler cosplay for alle som liker å pusle med ting og lage ting, og for dem som trenger litt mer spenning i hverdagen.

– Det som er så fint med cosplaymiljøet, er at det er rusfritt og trygt. Man møter mange andre som kanskje ikke er helt vanlige A4-ungdommer. Cosplayverdenen er et trygt sted å være annerledes.