Livsstilsaktiviteter: De selvorganiserte gjør oppgjør

Mens noen har satt seg tydelige mål og forbereder seg til OL, er det stadig flere ungdommer som melder seg ut av den organiserte idretten og organiserer seg selv.

Du har sikkert sett dem i parker, i gatene, i trapper, i skolegården, ved skateramper og mange andre steder. Kanskje er du en av dem selv, de selvorganiserte ungdommene. De som bare møtes for å leke og ha det gøy, men som ikke er noen latsabber av den grunn.

– Omtrent halvparten av norske 15-åringer er ikke medlem av idrettslag, men vil stå på egne bein. De er ikke inaktive og late, men vil bort fra idrettens regime og ønsker i større grad å drive aktivitetene på egen hånd. Rett og slett bare ha det kult. Det er et slags opprør, sier idrettspedagog ved Norges Idrettshøyskole, Reidar Säfvenbom, til Faktafyk.

Samhold og kreativitet
Säfvenbom har forsket mye på fritid og har i sine studier sett nærmere på selvorganisert ungdom. Disse ungdommene går sine egne veier. Miljøene er inkluderende og lite konkurranseorienterte.

– Mange av ungdommene som holder på med det vi kan kalle livsstilsaktiviteter, ble lei av faste treningstider, konkurranser og prestasjonsjag. Som selvorganiserte har de selv ansvaret, og de er inkluderende på tvers av alder, kjønn og bakgrunn. Dette er kreative miljøer som stadig finner på nye konsepter, og bevegelseskulturen har tatt nye veier på utsiden av den tradisjonelle idretten, sier Säfvenbom.

– De har omsorg for og tar vare på hverandre. Samholdet er sterkt, og mange ser på fellesskapet som sin andre familie. Det er en veldig flat struktur, og de trenger ikke ha voksne, utdannede trenere. Blant flere av aktivitetene er det også lite krav til prestasjoner, legger han til.

Eksempler på slike aktiviteter er skateboard, longboard, parkour, tricking og kiting. Såkalte subkulturer som ikke alltid har vært stuereine i Norge, ifølge Säfvenbom.

– Flere og flere ungdommer omfavner disse aktivitetene. Men i Norge har vi jo hatt forbud mot for eksempel skateboard. Det har vært en motstand mot slike aktiviteter i deler av samfunnet. Mange forbinder en del av disse miljøene med negative ting, så det tar litt før fordommene er borte, mener han.

Trenger anlegg og utstyr
I offentligheten fokuseres det veldig mye på frafall fra idrett blant ungdom, og hva man kan gjøre for å beholde og inkludere flere. Men Säfvenbom understreker at disse ungdommene ikke faller fra noe.

– De velger seg vekk fra den organiserte idretten til fordel for andre aktiviteter. Det er noe helt annet, sier han og mener både myndighetene og idretten bør ta det inn over seg:

– Norsk idrett mottar milliarder i støtte og har som mål å være en idrett for alle. Det er en umulig ambisjon. Jeg sier ikke at man skal ta penger fra idretten, men at man også kan ta vare på ungdom som er selvorganiserte.
De selvorganiserte mangler i stor grad tilgang til anlegg og utstyr og hjelp til å arrangere sammenkomster og workshops. Säfvenbom etterlyser politisk handling på dette området.

– Politiske myndigheter tar for lite ansvar. Selvsagt vil det koste penger og kreve personlige ressurser, men det er gode oppveksttiltak og har en helsemessig gevinst. Gjennom lokale ungdomsklubber kan man samarbeide med ungdom og legge til rette for at de i større grad kan drive med ulike aktiviteter. Akkurat som man har gjort med rockeklubber, sier han.

– Kjører når jeg har lyst
På St. Hanshaugen i Oslo møter vi ungdom som kjører longboard i regi av Oslo Sidelengs. Hver onsdag på våren, sommeren og høsten stiller Oslo Sidelengs utstyr og veiledning til disposisjon for de som enten vil teste longboard for første gang eller utvikle sine brettferdigheter. Det er frivillig å delta, og det er ingen aldersgrense eller kjønnsinndeling av deltakerne. Hver enkelt bidrar med 200 kr i året, som blant annet dekker instruktør og innkjøp og vedlikehold av utstyr.

– Dette er bare for gøy. Alle som vil, kan være med, og vi låner bort utstyr og hjelper dem som trenger det. Jeg ser veldig fort fremgang hos deltakerne. De får mestringsfølelse og bedre selvtillit nesten umiddelbart, sier instruktør Kobie Rogers til Faktafyk.

Cathrine Finstad Fallet oppsøker Oslo Sidelengs for første gang. Hun er 14 år og elev ved Risenga skole. Longboard er noe hun lenge har hatt lyst til å prøve.

– Jeg har kjørt skateboard i tre år, men det ser veldig gøy ut med longboard. Jeg har lyst på mer fart og lære nye triks, sier hun til Faktafyk.

Som selvorganisert brettkjører setter Cathrine pris på mindre krav til oppmøteplikt og prestasjonsfokus.

– Jeg tar bare med meg brettet og stikker ut og kjører når jeg har lyst til det. Det er mindre stress, og jeg liker at det ikke er så organisert. Vi poster som regel bare på Facebook hvor vi drar, og så kommer de som kan. Du møter masse forskjellige folk også, så det er gøy, sier hun.

16 år gamle Anthony Mborja har tidligere spilt håndball og drevet med kampsport. Da Faktafyk møter ham, er det andre gangen han er med på opplegget til Oslo Sidelengs.

– Det ble for seriøst med den organiserte idretten. Jeg liker at det er fritt, og at du kan komme når du vil, og som du er. Det er også bra at jeg kan låne utstyr og ikke trenger å kjøpe selv, sier han.

Han liker å kjøre alle typer brett, og av instruktørene til Oslo Sidelengs lærer han nye teknikker.

– Her får jeg hjelp fra folk med mye erfaring, og det er sosialt. Jeg liker farten du får med longboard, og kjøringen frir meg fra tanker om skole og andre ting. Flere burde absolutt prøve, sier han.