Livsviktig førstelinje

Helsesøstre er ofte de første som møter ungdommer med et behov for å lufte det de har på hjertet. De er utdannet og vant til å prate med barn og ungdom om problemer i hverdagen.
Men er de mange nok? 

– Jeg tror det hadde vært bedre om hun hadde vært her oftere.

Norah Simonsen (15) er elevrådsrepresentant ved Vestsiden ungdomsskole på Kongsberg. Hun tror helsesøstertjenesten på akkurat hennes ungdomsskole er ganske bra, men hun synes det er synd at helsesøster bare er til stede to dager i uken.

– Det finnes jo de som vil gå hit, men som ikke tør. I gangen utenfor kontoret henter alle frukt, og det kan være litt skummelt å gå hit om du ikke vil at alle skal se det. Det å gå hit er jo litt flaut for noen. Et litt mer skjult sted hadde sikkert hjulpet, og hadde hun vært her flere dager i uka, kunne man også valgt hvilken dag man går hit på, sier Norah.

 

Kongsberg er kjent for gruvedrift og storslagen natur rett i nærheten. Men det siste året har byen vært i søkelyset på grunn av noe som bare er tragisk. Tre gutter i den videregående skolen har tatt livet sitt.

Våren 2017 ble det gjennomført en Ungdata-undersøkelse blant ungdomsskoleelever på Kongsberg. Der kom det blant annet fram at det i perioden 2015–2017 har vært en økning i hvor mange som svarer at de har depressive symptomer eller er ensomme. I juni 2018 satte Laagendalsposten fokus på selvmord blant unge. De snakket med en forsker, Mona Sommer, som har
dybdeintervjuet 14 ungdommer med psykiske helseutfordringer. Hun spurte dem blant annet om hva de opplever som god støtte, og flere av dem trakk fram en helsesøster som «den som reddet livet mitt».

Er helsesøster der?

Til Faktafyk peker forskeren på at det er så lett å komme til helsesøster.

– Det er en du bare kan stikke innom og som møter deg uten at du trenger å ha en diagnose eller en avtale. Du kan snakke med dem om det som er vanskelig i livet, uten å kalle det mørket man er inne i for en depresjon. De kan alminneliggjøre at det noen ganger er litt vondt å leve, og de kan fange opp mye før det blir for stort.

Det som gjør helsesøster til en god støtte i vanskelige tider, handler om å bli sett og møtt som et vanlig menneske og ikke et problem.

– Helsesøster har en åpen dør og er et lav terskeltilbud. At helsesøster er et fag, var mindre viktig for ungdommene jeg
interv juet, men at det var en person der tilgjengelig, utgjør en stor forskjell.

Ungdommene trakk også fram at helsesøster tar tak i andre ting i livet enn det medisinske. Man kan snakke om familie, venner og andre ting som er viktige i hverdagen.

På Vestsiden ungdomsskole gjør helsesøster Hanne Thorvaldsen så godt hun kan, men hun skulle ønske det var mer tid til hver enkelt.

– Siden vi gjerne er de første elevene kommer til, vil vi alltid føle at vi har mindre ressurser enn vi burde hatt. Man er alltid litt bakpå og skulle gjerne hatt mer tid og midler til forebygging, sier hun.

I 2010 utarbeidet Helsedirektoratet en strategi for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Der foreslår de at en barneskole med 300 elever skal ha én helsesøster i full stilling. Det samme gjelder for en ungdomsskole med 550 elever og en videregående skole med 800 elever. Det er kommunen som har ansvaret for helse tjenesten i skolen, men det er Stortinget som bestemmer rammene for kommune økonomien. De kan for eksempel øremerke midler for å styre kommunene, noe som betyr at en viss mengde penger kun kan gå til det bestemte formålet.

Gode intensjoner, men…

Da Solberg-regjeringen tok over etter de rød-grønne i 2013, bevilget de over 1 milliard i frie midler til kommunene for å styrke den lave bemanningen i skolehelsetjenesten de neste fire årene. Helseminister Bent Høie (H) påpekte i et debattinnlegg i Bergens Tidende at helsesøstre er viktige «for å forebygge fysiske og psykiske plager blant barn og unge» og for å hindre det store frafallet i videregående skole. Men bare 100 av de 350 millionene i året ble øremerket. I 2014 brukte halvparten av norske kommuner de ekstra millionene på helt andre ting enn å ansette helsesøstre.

Oppbyggingen av skolehelsetjenesten er altså et møysommelig arbeid. Mange mener det går altfor tregt.

– Det er mange som tar kontakt og ønsker samtaler, sier Hanne Thorvaldsen.

– Jeg snakker for meg selv, men det hadde vært veldig bra å kunne jobbe mer forebyggende, ut mot hele gruppen av ungdommer, og få til et bedre samarbeid mellom de ulike tjenestene. Vi har gruppesamtaler for videregåendeelever, men vi ønsker å gjøre det samme for ungdomsskoleelevene.

Siden 2014 er det kommet til over 300 nye helsesøsterstillinger, men Helse- og omsorgs departementets mål er nesten det dobbelte. Tall utarbeidet av Norsk Sykepleierforbund i 2016 viser at bare 1,4 prosent av landets skoler har en helsesøster til stede hver skoledag. Mangelen er størst ved barne skolene. Der må tallet på helsesøstre økes med over 120 prosent for å oppfylle anbefalingene fra Helsedirektoratet.

Men også på ungdomsskolene landet rundt er det ikke tilfredsstillende tilbud. I Drammen manglet de i 2016 hele 14 helsesøsterårsverk for å innfri kravet. Ved Ytrebygda ungdomsskole i Fana i Bergen gikk elevene 8. mai 2018 til streik for å få et skikkelig helsetilbud på skolen sin. De hadde vært uten helsesøster i flere måneder.

Direktøren i Etat for barn og familie i Bergen kommune hadde følgende å melde til Fanaposten om hvorfor det ikke er helsesøstre på skolen:

«Noen har sluttet, noen er over i nye jobber, og noen er sykmeldte. Vi har ikke lykkes med å rekruttere folk nok», sa hun.

Normen bare så vidt nok

I 2018 ble Kongsberg kommune tildelt cirka 4 millioner til arbeid med å styrke helsetilbudet for barn og unge. Hele dette tilskuddet og de andre frie midlene som har blitt bevilget de siste årene, har blitt brukt til å styrke helsestasjonen og skolehelsetjenesten, ifølge Sidsel Johnsrud, som er leder på helse stasjonen på Kongsberg. Ved Vestsiden ligger de nå på norm etter noen år med lite bemanning når det gjelder antall dager en helsesøster skal være tilgjengelig ved skolen.

– Selv om vi ligger på norm, skulle vi jo ønske at vi var flere hender. Jeg er også på videregående skole to ganger i uken, og det er stramme marginer. Det hadde vært fint å kunne være ett sted så elevene bare kan ramle innom, sier helsesøsteren.

– Det som er bedre nå enn før, er at helsesøster er tettere på, sier rektor Baard Olsen og ser bort på Hanne Thorvaldsen.

– Det ønsker vi fremover også, at du skal være tettere på. Lettere tilgjengelighet, lettere for å prate med sosiallæreren, med alle, sier rektor.

Men blir helsesøster selv syk, skal det godt gjøres å få inn en vikar. Det tar også tid å jobbe seg inn og bli kjent, mener Thorvaldsen.

– Vi er jo en del av skolen, samtidig er vi en egen tjeneste. Vi er litt begge deler. Elevene må kjenne meg, de må ha sett fjeset mitt for å tørre å komme hit. Jeg er inne i klasser, men det er mange som ikke husker hvem jeg er, for det er mange forskjellige voksne på skolen. Jeg håper de vet at de kan ta kontakt om ting skulle bli tøft eller det er noe de lurer på eller bare trenger en voksen å snakke med. Men jeg er her bare to dager i uka. De vil noen ganger møte en stengt dør, sier hun.

Tykkere lag 

I lys av tragediene som har skjedd på Kongsberg det siste året, hadde Vestsiden en episode som satte litt støkk i de voksne.
– Det var ei jente som fortalte læreren sin om mørke tanker. Læreren syntes det var veldig krevende å forholde seg til dette selv, og tok kontakt med sosiallærer og helsesøster. Støtteapparatet for lærerne er altså helt uvurderlig. Når 14–15-åringer har så negative tanker, er det godt å være et team. Det er en vanskelig tid for mange, og da er det viktig å ha helsesøster i nærheten, også for lærerne. En lav terskel er viktig, og det å kunne ha et ansikt på den man skal snakke med, forteller Baard Olsen.

Det er bra at regjeringen setter skolehelsetjenesten på dagsordenen. Men kommunal politikk er i mange tilfeller et sluk, og bevilgede penger kan for eksempel gå med til å dekke et underskudd i stedet for å brukes slik de er tenkt.

– Det er ikke noe hjelp i pengene om de ikke blir øremerket, mener rektoren.

Det som har skjedd, har også gjort alle mer på vakt.

– Det er fokus på hvordan ungdommen har det, på at vi må ta vare på hverandre, og på hva kommunen kan gjøre, sier han.

Kanskje vil den nye åpenheten rundt psykiske sykdommer føre til at fler oppsøker tilbudene som finnes, og at helsesøstrene landet rundt vil få enda mer å gjøre i tiden fremover. Da må det smøres på med tykkere lag med midler.

– Ungdommer kan jo slite med mye forskjellig, og det er klart at det er utrolig bra hjelp med en helsesøster, avslutter Norah Simonsen (15).
_________________________________
Kilder: Norsk Sykepleierforbund og Utdanning.no Barneombudet og nrk.no