Lykkefinneren

Edward van de Vendel / Anoush Elman

Vi hører biler. Sikander dytter boken under den korte skinnjakken sin og reiser seg. Garasjedørene går opp, og vi ser tre svarte BMW-er. De skinner i månelyset. Beinbæreren som etterlot oss her, klapper i hendene. «Avgang! Avgang! Skynd dere!»

Alle hopper opp og griper etter veskene sine samtidig.

«Sett dere inn!» roper beinbæreren. «Dere har ett minutt på dere! Kvinnene på setene, mennene bak!»

Skal vi sette oss i de bilene? Det stemmer ikke! Jeg ser Madar løpe bort til den fremste BMW-en med Roya og Navid. Selv sleper jeg med meg veskene dit. Hulken løfter dem inn og stapper dem inn under Madars føtter. Jeg roper: «Padar!» Jeg ser meg omkring og får øye på ham ved den tredje bilen. Bagasjeluken går opp, og Padar bøyer seg allerede frem. Jeg vil løpe til ham, men nok en gang ropes det «Skynd dere!».

Jeg må komme meg oppi bagasjerommet, greier bare å tenke «skynd deg, skynd deg, skynd deg», og at jeg ikke vil bli igjen alene. Jeg klatrer oppi, kan ikke annet, snur meg klossete, slår hodet i luken og kryper sammen. Jeg blir dyttet. Noen roper «Opp med farten!», mens noen andre roper «Fortsett!». Jeg faller inn mot baksetet. Mot baksiden av baksetet. Bak meg klatrer det flere inn. Bilen synker litt sammen og magen og knærne mine presses mot gulvet i bagasjerommet. Jeg får panikk, for jeg lukter plutselig hvem det er som ruller mot meg. Hulken.

Rettighetene for utdraget gjelder kun for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget.