Musikkvideoens tilbakekomst

Musikkvideoens glansperiode var ikke forbi likevel. Takket være sosiale medier og YouTube og Vimeo står den sterkere enn på lenge som promoteringskanal og kunstform.

Et kort tilbakeblikk: I 1981 gikk MTV (Music Television) på lufta. Den første musikkvideoen som ble spilt, var Video Killed The Radio Star av The Buggles. De neste to tiårene sendte kanalen musikkvideoer døgnet rundt og ble raskt en viktig arena for markedsføring av band og artister. Etter hvert ble det også attraktivt for regissører å teste mulighetene videoformatet ga. På siste halvdel av 1990-tallet satset MTV mer på virkelighets-TV, og sendeflaten til musikkvideoer krympet betraktelig. Slaget virket tapt.

Men da YouTube kom i 2005, startet en ny epoke. Plutselig kunne hvem som helst markedsføre seg selv og bli oppdaget av den store verden. I dag er det ingen som savner MTV lenger. Internett må sies å ha gjenopprettet musikkvideoens status og på nytt gjort den til et viktig medium for promotering av artister og for regissørers kreative utfoldelse.

– MTVs visjon var grensesprengende på mange måter. Med YouTube ble derimot publiseringen av musikkvideoer demokratisert. Alle mulige slags band og artister kan legge ut videoer, få tilbakemeldinger og bli oppdaget. Det er en brukerstyrt kanal, sier regissør Ola Martin Fjeld til Faktafyk.

Har aldri vært borte
Fjeld vant i 2013 den prestisjetunge U.K. Music Video Awards for en video til låten Call Me av bandet Piksel. Han er også en av initiativtakerne til Nordic Music Video Awards (NMVA), som i 2014 hadde sin første prisutdeling. Ifølge Fjeld har musikkvideoer fortsatt å eksistere selv om MTV og andre TV-kanaler sluttet å vise videoer.

– Musikkvideoer har blitt laget hele tiden, men det har vært få plattformer å vise dem på. Det er oppmerksomheten rundt musikkvideoer som har manglet, ikke selve videoene, sier han.

I 2011 startet Julian Diesen Beyond Records i Bodø for å øke oppmerksomheten rundt lokale artister. Selskapet står for distribusjon, management, promotering og utgivelser av blant andre Sirkus Eliassen, Eline Thorp og Cold Mailman. Diesen mener musikkvideoer har flere fordeler i tillegg til markedsføring.

– En musikkvideo kan være med å bygge et image og etablere en visuell retning. Den kan ha nesten alt å si for artister som ikke spilles ofte på radio eller er i mediene, sier han og fremhever viktigheten av kanaler som YouTube:

– Vi må være på slike plattformer. Mange foretrekker å høre musikk via YouTube. Enten man har musikkvideoer eller ikke, må man tilpasse seg disse lyttermønstrene.

Oppdaget via nett
Cold Mailman er et av bandene på Beyond Records som i stor grad har skaffet seg en karriere gjennom musikkvideoer. Bandet har vunnet flere priser, blant annet under Kortfilmfestivalen i Grimstad i 2012 for låten Time Is Of The Essence og NMVA 2014 for My Recurring Dream. Gitarist og vokalist Ivar Bowitz mener betydningen av musikkvideoer er uvurderlig for bandet.

– Jeg vil tippe at minst halvparten av dem som hører på oss, har oppdaget oss via YouTube og Vimeo, sier han.

Men i starten av karrieren så ikke bandet på musikkvideoer som spesielt viktig. Først og fremst av økonomiske hensyn.

– De virkelig gode musikkvideoene har store budsjetter, så vi vurderte det aldri seriøst. Det endret seg da vi begynte å jobbe med regissør André Cochron. Nå når vi mye lettere ut til folk, og vi ser at musikkvideoer er ganske viktige. Ikke minst er det også veldig gøy, sier Ivan Bowitz.

Til My Recurring Dream fikk Cochron og teamet hans 590 000 kroner i støtte fra Fond for lyd og bilde og Norsk Filminstitutt. Det gjorde det mulig å forbedre produksjonen.

– Det er et stort beløp for en musikkvideo i norsk sammenheng, sier André Cochron og forteller om prosessen:

– Ideen var i utgangspunktet veldig teknisk. Jeg visste at det skulle være lange kjøringer som gled i hverandre i en sømløs reise, men jeg visste lite om innholdet i scenene. Innspillingen tok over fem måneder og involverte en stab på rundt femti mennesker, hundrevis av statister og ni forskjellige locations. Totalt tok det nesten to år å få den ferdig.

Regissøren ser alltid etter en sammenheng mellom musikken og det visuelle. Han tenker ofte på videoer som et instrument som skal tilføre musikken noe nytt.

– Det visuelle trenger ikke å fortelle det samme som teksten eller være bundet til rytmen eller melodien. Jeg vil at musikkens stemning og energi skal gjenspeiles i videoen. Budskapet ligger ofte i musikken, så videoens rolle er heller å underbygge det, sier han.

Video til alle låter
Thea Glenton Raknes fra Oslo startet i 2013 soloprosjektet Thea & The Wild. I fjor albumdebuterte hun med kritikerroste Strangers And Lovers. Film og musikk er for henne to sider av samme sak.

– Jeg skulle hatt videoer til alle låtene mine. Film og musikk fungerer fantastisk sammen. Det handler om formidling av følelser, og de løfter hverandre, sier hun.

Thea er opptatt av at det skal være rytme i koblingen mellom lyd og film.

– Musikk og bilder må flyte sammen, og klippene må passe til rytmene i låten. Stemningen i sangen må helst gjenspeiles i stemningen i filmen. Det forutsetter en del musikalitet hos regissør og klipper, sier hun.

Musikkvideoen til Thea & The Wilds låt Mourning Song er regissert av Vibeke Heide. Da hun hørte låten, fikk hun en klar idé om hvordan videoen kunne bli.

– Thea ønsket en video som fortalte en historie om et kjærlighetsforhold som var over. Jeg satte meg inn i låten og foreslo at den kunne handle om øyeblikket like før forholdet tar slutt, selv om teksten handler om tiden like etter bruddet, forteller hun og utdyper:

– Det øyeblikket hvor den ene kjenner at hun vil ut av forholdet, men ennå ikke har sagt det til partneren. Om hvordan en kan bli litt slem og fortsatt være glad i den andre, samtidig som alt det nære blir feil.

Dette falt i smak hos Thea og med begrensete ressurser ble filmingen unnagjort på en dag.

– Jeg likte ideen umiddelbart. Vi filmet på Bygdøy og brukte en hel ettermiddag og kveld. Etter en måned var videoen ferdig. Det ble gjort på et ganske lavt budsjett, sier hun.

Kort tid og stram økonomi gjorde også at filmteamet måtte satse på naturlig lys og en enkel produksjon.

– Vi hadde nøyaktig seks timer på oss før det ble mørkt. Vi var bare fire stykker, to foran kamera, fotografen og meg, så vi kunne flytte oss raskt fra scene til scene. Vi ble ferdige akkurat da sola forsvant bak horisonten, forteller Vibeke Heide.