Møt oversetter Rune R. Moen

– PÅ FØRSTE SIDE DUKKET DET OPP BÅDE SENSURERTE PARTIER, NOTER OG KOMMENTARER TIL NOTENE. ALT DETTE ER GODT FORKLART I FORORDET, MEN DET FIKK JEG IKKE TILSENDT FØR JEG VAR FERDIG MED OVERSETTELSEN. DERFOR MÅTTE DET EN DEL GOOGLING TIL FOR Å KOMME TIL STARTSTREKEN, SIER RUNE R. MOEN.

Gjennom femten år har han oversatt mange bøker fra engelsk til norsk. Dagbok fra Guantanamo bød på noen ekstra utfordringer. Faktafyk har snakket med Moen om oversetterjobben.

– Før jeg begynner å oversette, setter jeg meg godt inn i hva det dreier seg om, og prøver å være forberedt på hvilke utfordringer som kan dukke opp. Akkurat med denne boka trengtes det litt ekstra forberedelser, for jeg visste ikke hva som ventet meg første gang jeg så den, sier han.

Hvordan går du fram når du oversetter?

– Når jeg først begynner, oversetter jeg setning for setning direkte på skjermen og sletter de setningene jeg er ferdig med. Til slutt går jeg nøye gjennom teksten og retter manglende konsekvens og lignende. Og så leser jeg teksten flere ganger for å forsikre meg om at den har et godt norsk språk.

Hvor mye forandrer du?

– Det er delte meninger om hvor mye man kan forandre, men det viktigste, synes jeg, er å bevare grunntonen eller grunnstemningen i teksten. Akkurat denne boka var en utfordring på det området også, siden Slahi har skrevet teksten på sitt fjerdespråk. Det norske språket har en ganske muntlig tone og er enkelt oppbygd.

Førte sensuren til noen spesielle utfordringer for oversetterarbeidet?

– Ikke da jeg først hadde knekt koden. Ofte er det enkeltord som er sensurert, for eksempel hver gang det personlige pronomenet hun/she er brukt om fengselsvakter. Akkurat det påvirker ikke resten av setningen. Men det er unektelig temmelig komisk.

Hva var det med denne boka som gjorde størst inntrykk på deg?

– Kafka-følelsen og Slahis ukuelige stå-på-vilje. Det er uansett en prestasjon å lære seg et nytt språk og skrive en bok på det språket. Under disse omstendighetene er det en uforståelig bragd.