Ungdoms-OL: Bronse til Kristian!
Med desidert beste tid i andre omgang, kjørte Kristian Olsen seg opp fra femte- til tredjeplass i lørdagens monobob-konkurranse under Ungdoms-OL på Lillehammer. Faktafyk var til stede da rørleggerlærlingen inntok pallen.
– Nå føler jeg meg letta. Jeg hadde en liten tanke om at det ikke skulle gå, men da det gikk, var det helt rått. Helt rått!, sier Kristian til Faktafyk.
SKADE I RYGGEN
Da Faktafyk møtte Kristian i fjor sommer, var 17-åringen i ferd med å starte forberedelsene til Ungdoms-OL. En lang og tøff trenings- og konkurranseperiode lå foran ham. Målet i februar 2016 var å kjempe om gull i historiens første OL-konkurranse i monobob. Kunnskapsrike trenere fra Torshov Bob-team, hans egen bror som personlig trener og kostholdsekspert, og sprinttrening via Marcel Da Cruz ved treningssenteret Magnat i Oslo, skulle hjelpe ham til å innfri målet. Forberedelsene har i stor grad gått etter planen, men en ryggskade holdt på å ødelegge hele OL-drømmen.
– Jeg fikk en skade i ryggen og måtte hvile i hele januar. Det var tungt og skapte mye usikkerhet. Men jeg føler meg i bra form nå. Jeg har lagt et godt grunnlagt og nå er dagen endelig her. Jeg gleder meg til å kjøre og er veldig spent, sier Kristian til Faktafyk.
UGUNSTIG STARTNUMMER
Vi møter ham i startområdet cirka en time før konkurransen begynner. Han virker rolig. Pusser og sjekker boben han har fått utdelt. Rusler omkring og snakker med folk. Varmer opp sammen med de andre utøverne. Ventetiden er snart over. Det er nå det gjelder. Startnummeret han har fått er imidlertid ikke ideelt.
– Jeg starter som nummer elleve. Det er ikke særlig gunstig, men lite å gjøre noe med. Det beste hadde vært å kjøre som nummer en eller to, men det er rankingen som avgjør hvilket nummer du får, sier han.
Klokken nærmer seg halv tre lørdag 20. februar. Det snør tett og arrangørene koster febrilsk de første meterne av banen. Ivrige publikummere har samlet seg for å heie utøverne ut fra startstreken og ned bakken på Lillehammer Olympic Sliding Centre. Snart er det Kristians tur. Han vet at russeren Maksim Ivanov er i ledelsen med tiden 56,93. Publikum roper: «Kom igjen, Kristian!».
Han stirrer rett fram, er konsentrert, tar tak i boben, skyver den fram og tilbake, bøyer knærne og så, full spurt før han kaster seg inn i boben og utfor den 1710 meter lange banen. 57,43 sekunder senere er han i mål til femte beste tid. En plassering han beholder ved pause.
– Jeg er sånn passe fornøyd med førsteomgangen. Det satt ikke helt og jeg føler jeg har mer å gå på, sier han.
BEST TID AV ALLE
I andre omgang bestemmer Kristian seg for å satse alt. Med tiden 5,55 ved første passering, er han like rask ut fra starten i andre som i første. Men derfra og ned kjører Kristian en av sine beste omganger noensinne. Han gir alt i svingene, får til bortimot perfekte kurver og med en toppfart på 111 km/t passerer han mållinja på 57,10. Det er 33 tiendeler bedre enn i første omgang og dermed tar nordmannen ledelsen.
– Jeg kjente underveis at jeg kjørte bra og ville få en god tid. Hvorvidt det holder til medalje, er jeg derimot usikker på, sier han.
Han trenger ikke vente lenge før han får svaret.
Den sveitsiske kjøreren Marius Schneider er sjanseløs og heller ikke George Johnston fra England klarer ikke å holde tritt med Kristians sterke tid. Pallplassen er sikret, på toppen er det kun to utøvere igjen.
Kristian sitter i «Leading box» og er tydelig nervøs, men samtidig lettet. Han vet han har bronsemedaljen inne, men kan det bli sølv eller gull? Tyskeren Jonas Jannusch, som lå som nummer to etter første omgang, kjører glimrende og tar en knepen ledelse. Ivanov kjører derimot dårligere enn i første, men godt nok til å sikre sølvet. Kristian er likevel svært tilfreds med OL-bronse.
– Fjerde plassen var ganske tett innpå. Jeg hadde en liten sjanse, men jeg turte ikke håpe for høyt. Absolutt helt fantastisk!
SKAL BLI RØRLEGGER
I målområdet samler utøvere, publikum og media seg til medaljeseremoni. Jubelen er stor blant publikum og øyeblikket rørende for trenerteamet når Kristian tar steget opp på pallen, løfter hendene i været og får medaljen rundt halsen. Hovedpersonen selv er tydelig stolt av prestasjonen sin.
– For en dag. Det har vært mange sterke inntrykk. Jeg var litt trøtt da jeg våknet i morges, men fikk en god oppvarming, hørt på noe rolig musikk og gått gjennom banen sikkert 20 ganger i hodet. At det ble medalje, er helt fantastisk. Jeg er kjempefornøyd og har oppnådd det jeg ville, sier Kristian.
Om det blir mer bob-kjøring framover er han derimot usikker på. Nå venter utdannelse og jobb.
– Først skal jeg gjøre ferdig rørleggerutdanningen og få meg jobb. Så får jeg se. Hvis jeg får med meg broren min, kan det hende vi satser på toerbob. Jeg vurderer også å gå tilbake til håndballen igjen, sier han og legger til at han er full av lovord om Ungdoms-OL på Lillehammer:
– Det har vært utrolig bra! Jeg har møtt masse folk og fått mange nye venner. Opplegget har vært helt topp hele veien.
